SalmeneKapittel 92

Ein salme. Ein song for sabbatsdagen.
Det er godt å takka Herren og å lovsyngja ditt namn, du Høgste.
Å forkynna di miskunn om morgonen og din truskap om nettene.
Til tistrengs instrument og harpe, til ettertanksam spel på lyre.
For du har gledt meg, Herre, med dine gjerningar. Eg vil jubla over det hendene dine har skapt.
Kor store dine gjerningar er, Herre! Kor uendeleg djupe dine tankar er!
Ein uforstandig mann skjønar det ikkje, og ein dåre fattar ikkje dette.
Når dei gudlause spirer som gras og alle ugjerningsmenn blømer, er det for å verta øydelagde for alltid.
Men du, Herre, er opphøgd til evig tid.
For sjå, fiendane dine, Herre, sjå, fiendane dine skal gå til grunne. Alle ugjerningsmenn skal spreiast.
Du har lyft mitt horn som hornet på ein villokse. Eg er salva med frisk olje.
Auget mitt ser sigeren over dei som lurer på meg. Øyro mine høyrer om undergangen til dei vonde som reiser seg mot meg.
Den rettferdige skal bløma som palmetreet, han skal veksa som sederen på Libanon.
Dei er planta i Herrens hus, dei skal bløma i føregardane til vår Gud.
Dei skal framleis bera frukt i alderdomen, dei skal vera friske og grøne.
Dei skal forkynna at Herren er rettvis, han er mitt berg, og det finst ikkje urett i han.