Antallet sanger Salomo diktet, som uttrykk for hans enestående visdom og kreative begavelse
Tallet 1005 forekommer i 1. Kongebok 5:12, der det fortelles at Salomos sanger var «tusen og fem». Dette tallet inngår i en bredere beskrivelse av Salomos overveldende visdom, og fungerer som et konkret mål på hans kreative rikdom. Selv om 1005 ikke har en selvstendig symbolsk verdi i tradisjonell bibelsk numerologi, vitner det om den enestående posisjonen Salomo hadde som visdomskonge i Israels historie. Tallet understreker at hans begavelse ikke bare var intellektuell, men også kunstnerisk og poetisk. I samme vers (1. Kong 5:12) nevnes det at Salomo også fremsatte 3000 ordspråk. Til sammen tegner disse tallene et bilde av en uovertruffen visdomstradisjon knyttet til Salomos navn. I Septuaginta og en del engelskspråklige bibeloversettelser er dette verset nummerert som 1. Kongebok 4:32, noe som skyldes forskjeller i kapittelinndelingen mellom den hebraiske Bibelen (Masoretteksten) og den greske oversettelsen. Ifølge rabbinsk tradisjon regnes Høysangen (Shir HaShirim) som den fremste av Salomos sanger – «sangenes sang» – mens de øvrige sangene ikke er bevart som kanonisk skrift.*