1. KongebokKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Salomo hersket over alle kongerikene fra elven til filisternes land og helt til Egypts grense. De brakte gaver og tjente Salomo alle hans levedager.

Salomos daglige forsyning var tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel,

ti fete okser, tjue beitende okser og hundre sauer, foruten hjort, gasell, dåhjort og oppfôret fjærfe.

For han rådet over hele området vest for Elven, fra Tifsah til Gaza, over alle kongene vest for Elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring.

Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Be'er-Sjeba, alle Salomos dager.

Salomo hadde førti tusen stallplasser til hestene for sine vogner og tolv tusen ryttere.

Disse forvaltere sørget for kong Salomos underhold og for alle som kom til kong Salomos bord, hver i sin måned. De lot det ikke mangle på noe.

Bygg og halm til hestene og traverne brakte de til stedet hvor de skulle være, hver etter den ordning han hadde fått.

Gud ga Salomo visdom og forstand i overmål, og et vidt hjerte som sanden ved havets bredd.

Salomos visdom overgikk visdommen til alle Østens barn og all Egypts visdom.

Han var visere enn alle mennesker, visere enn esrahitten Etan, og Heman, Kalkol og Darda, Mahols sønner. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring.

Han fremsatte tre tusen ordspråk, og hans sanger var tusen og fem.

Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut av muren. Han talte om dyrene, om fuglene, om krypdyrene og om fiskene.

Fra alle folkeslag kom de for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.

Hiram, kongen av Tyrus, sendte sine tjenere til Salomo da han hørte at han var blitt salvet til konge etter sin far. For Hiram hadde alltid vært Davids venn.

Salomo sendte bud til Hiram og sa:

«Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herren sin Guds navn på grunn av krigene som omringet ham, inntil Herren la fiendene under hans føtter.

Men nå har Herren min Gud gitt meg ro på alle kanter. Det finnes ingen motstander og ingen ulykke.

Derfor har jeg satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David da han sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone etter deg, han skal bygge huset for mitt navn.

Gi nå befaling om at de hogger sedrer til meg fra Libanon. Mine tjenere skal arbeide sammen med dine tjenere, og jeg vil betale deg lønn for dine tjenere etter alt det du sier. For du vet at det ikke finnes noen hos oss som kan hogge tømmer slik som sidonierne.»

Da Hiram hørte Salomos ord, ble han svært glad og sa: «Lovet være Herren i dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folket!»

Hiram sendte bud til Salomo og sa: «Jeg har hørt det du sendte til meg. Jeg vil gjøre alt du ønsker med sedertrær og sypresstrær.

Mine tjenere skal frakte dem ned fra Libanon til havet, og jeg vil binde dem sammen til flåter på sjøen og føre dem til det stedet du anviser meg. Der skal jeg løse dem opp, og du kan hente dem. Du skal oppfylle mitt ønske ved å sørge for mat til mitt hus.»

Så ga Hiram Salomo sedertrær og sypresstrær, alt han ønsket.

Salomo ga Hiram tjue tusen kor hvete til mat for hans hus og tjue kor fin olje. Dette ga Salomo til Hiram år etter år.

Herren ga Salomo visdom slik han hadde lovet ham. Det var fred mellom Hiram og Salomo, og de to sluttet en pakt med hverandre.

Kong Salomo utskrev tvangsarbeidere fra hele Israel, og det var tretti tusen mann i arbeidsstyrken.

Han sendte dem til Libanon, ti tusen i måneden, skiftesvis. Én måned var de i Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde tilsyn med tvangsarbeiderne.

Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen steinhoggere i fjellet,

foruten Salomos tre tusen tre hundre arbeidsformenn som hadde tilsyn med folket som utførte arbeidet.

Kongen ga befaling, og de brøt ut store steiner, kostbare steiner, for å legge husets grunnvoll med tilhugne steiner.

Salomos bygningsfolk og Hirams bygningsfolk og folkene fra Gebal hogg til steinene og gjorde i stand treverket og steinene til å bygge huset.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: Salomos visdom, velstand og forberedelser til tempelbyggingen gjennom allianse med kong Hiram av Tyros.

Innhold: Gud ga Salomo enestående visdom og forstand, og han hersket over et mektig rike i fred – fra Eufrat til Egypt. Juda og Israel bodde trygt under hans styre. Siden Herren nå hadde gitt ham ro fra fiender, kunne Salomo oppfylle løftet om å bygge et tempel, noe hans far David ikke kunne på grunn av kriger. Han inngikk avtale med kong Hiram av Tyros om levering av sedertre og cypresstrær i bytte mot hvete og olje, og organiserte en arbeidsstyrke på 30 000 mann i tvangsarbeid.

Nøkkelord/bilder:

Visdom (חָכְמָה): Gud ga Salomo visdom større enn alle østens vismenn og Egypt, og hans ry nådde alle folkeslag.
Fred (שָׁלוֹם): Freden i riket var forutsetningen for tempelbyggingen – ingen fiender eller ulykke truet.
Sedertre fra Libanon: Symboliserer det kostbare materialet til Guds hus, levert gjennom internasjonal allianse.
Tvangsarbeid (מַס): 30 000 israelitter ble organisert i skift for å arbeide med tempelprosjektet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Kongebok 5

Personer

Kong Hiram av Tyrus er en sentral skikkelse i dette kapittelet. Han var hersker over den fønikiske bystaten Tyrus og hadde allerede hatt et vennskapsforhold med David (v. 15). Hiram regjerte i en periode da Tyrus var på høyden av sin makt som handelsnasjon. Fønikiske konger med navnet Hiram er kjent fra bibelske kilder og senere oldtidskilder, og tidsmessig passer dette med Salomos regjeringstid på 900-tallet f.Kr. Hirams rolle som leverandør av byggematerialer og håndverkere reflekterer Tyrus' posisjon som ledende innen handel og håndverk i regionen.

Adoniram nevnes som ansvarlig for tvangsarbeidet (v. 28). Han hadde trolig samme stilling under David (2 Sam 20:24, der han kalles Adoram) og fortsatte under Rehabeam, hvor han ble steinet til døde under opprøret mot kongemakten (1 Kong 12:18). Hans lange karriere vitner om kontinuitet i den kongelige administrasjonen.

Vismennene som Salomo sammenlignes med – Etan esrahitten, Heman, Kalkol og Darda, «Mahols sønner» (v. 11) – representerer en kjent visdomstradisjon. Etan og Heman er også knyttet til salmer (Sal 88–89), og betegnelsen «Mahols sønner» kan bety «sangernes sønner», noe som antyder en forbindelse mellom visdom og musikk.

Steder

Libanon var kilden til de berømte sedertreærne som var ettertraktet i hele Midtøsten. Sedertreet fra Libanon var det fineste bygningsmaterialet tilgjengelig og ble brukt i templer og palasser over hele den antikke verden. Libanon-fjellene lå utenfor israelsk kontroll, noe som nødvendiggjorde alliansen med Tyrus.

Tifsa til Gaza (v. 4) markerer den nordlige og sørlige grensen for Salomos herredømme. Tifsa lå ved Eufrat-elven, mens Gaza lå ved grensen mot Egypt. Dette beskriver et rike som strekker seg fra Eufrat til den egyptiske grensen – den maksimale utstrekningen av israelittisk makt i historien.

«Fra Dan til Beer-Sjeba» (v. 5) er den tradisjonelle beskrivelsen av Israels kjerneområde fra nord til sør, og representerer hele folkets bosetningsområde.

Hendelser og skikker

Traktat mellom Salomo og Hiram følger mønsteret for internasjonale handelsavtaler i oldtiden. Avtalen innebar at Tyrus leverte sedertre og sypress, samt fagkunnskap, mens Israel betalte med jordbruksprodukter – hvete og olivenolje (v. 25). Slike årlige leveranser av mat til bystater som var avhengige av import, var vanlig i det østlige Middelhavsområdet.

Tvangsarbeid (מַס, mas) var en utbredt praksis i oldtidens monarkier. Salomos system med roterende arbeidslag – én måned i Libanon og to måneder hjemme (v. 28) – viser en organisert administrasjon. Denne praksisen skapte senere misnøye og bidro til rikets deling etter Salomos død.

Transport av tømmer via havet (v. 23) beskriver en velkjent fønikisk praksis. Tømmeret ble bundet sammen til flåter (דֹּבְרוֹת, doverot) og fraktet langs kysten til en havn nærmere Jerusalem, trolig Jaffa.

Nøkkelbegreper

«Seder fra Libanon til isop på muren» (v. 13) uttrykker totaliteten av Salomos naturkunnskap – fra det største og mest majestetiske treet til den minste planten. Isop var en liten plante brukt i renselsesritualer. Dette viser at Salomos visdom omfattet det vi i dag ville kalle botanikk og zoologi.

«Rochav lev» (רֹחַב לֵב) – «hjertets vidde» (v. 9) – beskriver Salomos intellektuelle kapasitet. I hebraisk tenkning var hjertet setet for forstand og vilje, ikke bare følelser. Uttrykket betegner en omfattende forståelsesevne.

«Kor» (כֹּר) var et stort volummål, anslagsvis 220–230 liter (tilsvarende en homer). De enorme mengdene mat som nevnes i v. 2–3 og v. 25 skulle demonstrere rikets rikdom og kapasitet.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske utgravninger ved flere steder har avdekket steinbrudd med hugne steinblokker fra jernalderen som kan knyttes til storstilte byggeprosjekter. Ved Jerusalem har man funnet rester av steinbrudd med teknikker som samsvarer med beskrivelsen i v. 31 av «store, kostbare steiner, tilhugne steiner».

Fønikisk innflytelse på israelittisk arkitektur er godt dokumentert. Utgravninger ved flere templer i regionen viser arkitektoniske trekk som stemmer med beskrivelsen av samarbeidet mellom israelittiske og fønikiske håndverkere. Betegnelsen «giblittene» (הַגִּבְלִים, v. 32) refererer til innbyggerne i Gebal (Byblos), en annen fønikisk bystat kjent for sin ekspertise i steinarbeid.

Personer11

Dan (Stedsnavnet Dan nevnt i 1. Mosebok 14:14, ikke en person)1 Darda1 David4 Etan1 Hadoram1 Heman1 Jakob1 Juda1 Kalkol1 Mahol1 Salomo17

Alle personer →

Viktige ord7

Salomo — Den tredje kongen av Israel, kjent for sin visdom og byggingen av tempelet i Jerusalem.
Hiram — Konge av Tyr, som hjalp Salomo med å skaffe materialer og håndverkere til byggingen av tempelet.
Sedertrær — Store, verdifulle trær fra Libanon, brukt i byggingen av tempelet og andre byggverk i Israel.
Byggearbeid — Prosessen med å konstruere eller sette sammen et byggverk, i dette tilfellet tempelet.
Tempelet — Et hellig sted for tilbedelse og ofringer, bygget av Salomo i Jerusalem som et hus for Guds navn.
Arbeidskraft — Mennesker som jobber med en bestemt oppgave, her refererer det til de som arbeidet på tempelet.
Stenbrudd — Et sted der stein blir utvunnet fra jorden, brukt som byggemateriale for tempelet.