Antallet mønstrede menn i Efraims leir under ørkenvandringen
Tallet 108 100 angis i 4. Mosebok 2:24 som det samlede antallet stridsdyktige menn i Efraims leir, som omfattet stammene Efraim (40 500), Manasse (32 200) og Benjamin (35 400). Denne leiren var plassert på vestsiden av tabernaklet og hadde ordre om å bryte opp som den tredje avdelingen under vandringen. At Efraim leder denne leiren fremfor sin eldre bror Manasse, gjenspeiler Jakobs profetiske velsignelse i 1. Mosebok 48:19–20 der den yngre settes foran den eldre. De tre stammene i leiren er alle etterkommere av Rakel, noe som understreker slektskapsbasert organisering i leirordningen. Med 108 100 menn var Efraims leir den minste av de fire leirene, men den hadde likevel en strategisk posisjon i marsj- og leirordningen som Gud foreskrev. Efraims leir besto av de tre Rakel-stammene: Efraim og Manasse (Josefs sønner) og Benjamin (Rakels yngste sønn). Denne grupperingen etter matriarkalsk slektslinje er gjennomgående i leirordningen. At Efraim fikk forrang over Manasse, til tross for at Manasse var førstefødt, bekreftes av Jakobs korslagte hender ved velsignelsen (1. Mos 48:13–20). Rabbinsk tradisjon ser dette som et tegn på at Guds utvelgelse ikke alltid følger naturlig arverett. De fire leirene i 4. Mosebok 2 – Juda (øst), Ruben (sør), Efraim (vest) og Dan (nord) – dannet en ordnet firkant rundt tabernaklet. Denne strukturen har paralleller til militære leirordninger kjent fra det gamle Nære Østen.*