130

Tallet 130 er knyttet til Adams alder da han fikk sønnen Set, og symboliserer en ny begynnelse etter syndefallet og tapet av Abel.

I 1. Mosebok 5:3 står det at Adam var 130 år gammel da han fikk Set, som ble stamfaren til den rettferdige linjen som førte frem til Noah. Navnet Set betyr «satt i stedet for», og markerer Guds trofasthet ved å gi en ny begynnelse etter tapet av Abel. I jødisk tradisjon forbindes tallet også med Jakob, som oppga sin alder som 130 år da han møtte farao i Egypt (1. Mosebok 47:9). Jakob beskrev selv sine år som «få og harde», og dette møtet markerte begynnelsen på Israels opphold i Egypt – en overgangsperiode med store konsekvenser i frelseshistorien. Også øverstepresten Jojada levde til han var 130 år (2. Krønikebok 24:15), en mann som bevarte troskapen mot Herren i en tid med frafall. Tallet 130 bærer dermed symbolikk knyttet til prøvelser, trofasthet og fornyelse i overgangstider.

*
Rabbinsk

Ifølge rabbinsk tradisjon (Eruvin 18b) levde Adam adskilt fra Eva i 130 år etter utdrivelsen fra Edens hage, som en periode med bot og anger før Set ble født.

Kabbalistisk

Den gematriske verdien av det hebraiske ordet «sulam» (סֻלָּם, stige) – som i Jakobs drøm i 1. Mosebok 28:12 – er 130, det samme som «Sinai» (סיני). Rabbinske kilder ser dette som en forbindelse mellom Jakobs åpenbaring og lovgivningen på Sinai.