Tallet 150 er mest kjent som det totale antallet salmer i Salmenes bok, og symboliserer fullstendigheten av lovprisning og bønn til Gud.
I bibelsk tradisjon er 150 først og fremst knyttet til de 150 salmene i Tehillim (Salmenes bok), som dekker hele spekteret av menneskelig erfaring i forhold til Gud – fra klage og anger til lovprisning og tilbedelse. Tallet 150 er også sentralt i fortellingen om syndfloden: vannet stod over jorden i 150 dager (1. Mosebok 7:24), og det var etter 150 dager at vannet begynte å minke (1. Mosebok 8:3). Slik markerer dette tallet både Guds dom og vendepunktet mot gjenopprettelse. I jødisk tradisjon har de 150 salmene en sentral rolle i liturgi og daglig bønn, og tallet representerer dermed en helhet av åndelig uttrykk. I rabbinsk tradisjon er Salmenes bok delt inn i fem bøker (Salme 1–41, 42–72, 73–89, 90–106, 107–150), som speiler de fem Mosebøkene (Chumash). Denne inndelingen understreker at lovprisning har en like sentral plass som Toraen i jødisk fromhetsliv. Salme 150, den siste salmen, fungerer som en stor avsluttende doksologi der alt som har pust oppfordres til å prise Herren. I synagogens liturgi er denne salmen en del av Pesukei de-Zimra (lovprisningsversene) som resiteres daglig i morgenbønnen. Tallet 150 opptrer også i andre bibelske sammenhenger: Nehemja hadde 150 jøder og forstandere ved sitt bord daglig (Nehemja 5:17), noe som illustrerer hans gjestfrihet og lederskap, og Ulam hadde 150 etterkommere som var dyktige krigere (1. Krønikebok 8:40).*