Tallet 400000 opptrer i Bibelen som et stort militært tall, knyttet til Israels stammers samlede styrke og til store hærer i krig.
I Dommerne 20:2 og 20:17 nevnes 400000 fotfolk som samlet seg fra Israels stammer i den interne krigen mot Benjamin-stammen etter overgrepet i Gibea. Tallet uttrykker her den samlede kraften og enheten til hele Israel når de handler kollektivt mot urett i egne rekker. I 2. Krønikebok 13:3 stiller kong Abia av Juda opp med 400000 utvalgte krigere mot Jeroboams 800000 mann fra Nordriket – en konflikt der Gud gir seier til den tallmessig underlegne parten. I begge sammenhenger fungerer tallet som uttrykk for en massiv, men likevel avgrenset militær styrke, og det understreker alvoret i de bibelske konfrontasjonene det inngår i. Tallet 400000 kan ses som en kombinasjon av 400 og 1000. Tallet 400 kan symbolisere en lang prøvelsesperiode (jf. de 400 årene i Egypt, 1. Mosebok 15:13), mens 1000 ofte brukes som symbol på fullstendighet eller en overveldende mengde. Sammensetningen har likevel ingen dypt etablert mystisk betydning utover sin bibelske kontekst. De store tallene i Dommerne 20 og 2. Krønikebok 13 har vært gjenstand for debatt blant forskere. Det hebraiske ordet «elef» (אֶלֶף) kan bety både «tusen» og «militær enhet» eller «klan», noe som gjør at de faktiske styrkene kan ha vært betydelig mindre enn en bokstavelig lesning tilsier.*