2. KrønikebokKapittel 13

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

I kong Jeroboams attende regjeringsår ble Abia konge over Juda.

Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor het Mikaja, datter av Uriel fra Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam.

Abia stilte opp til kamp med en hær på fire hundre tusen utvalgte krigere, tapre menn. Jeroboam fylket seg mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, dyktige krigere.

Abia stilte seg på fjellet Semarajim i Efraim-fjellene og ropte: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?

Men Jeroboam, sønn av Nebat, som var tjener hos Salomo, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.

Løse menn, ondskapsfulle mennesker, samlet seg rundt ham og satte seg opp mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og veik til sinns og maktet ikke å stå imot dem.

Og nå tror dere at dere kan stå imot Herrens kongedømme i Davids etterkommeres hånd, fordi dere er en stor folkemengde og har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.

Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og skaffet dere prester slik folkene i andre land gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å la seg innsette, blir prest for det som ikke er guder.

Men for oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene utfører sitt arbeid.

Hver morgen og hver kveld brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren. De legger skuebrødene på det rene bordet og tenner lampene på gullysestaken hver kveld. For vi holder fast ved det Herren vår Gud har pålagt oss, men dere har forlatt ham.

Se, Gud selv er med oss i spissen, og hans prester med signaltrompetene står klare til å blåse til kamp mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes!»

Men Jeroboam hadde sendt en styrke i bakhold for å komme bak dem. Slik sto hovedstyrken foran Juda, og bakholdet var bak dem.

Da Juda-mennene snudde seg, så de at kampen kom mot dem både forfra og bakfra. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Juda-mennene satte i et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

Abia og hans folk påførte dem et stort nederlag. Fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel falt.

Slik ble israelittene ydmyket den gangen, mens Juda-mennene ble styrket fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham flere byer: Betel med tilhørende landsbyer, Jesjana med tilhørende landsbyer og Efrajin med tilhørende landsbyer.

Jeroboam gjenvant aldri sin styrke i Abias levetid. Herren slo ham, og han døde.

Men Abia styrket sin makt. Han tok seg fjorten koner og fikk tjueto sønner og seksten døtre.

Resten av fortellingene om Abia, hans ferd og hans ord, er nedskrevet i profeten Iddos utlegning.

Abia gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 13

Hovedtema: Gud gir Juda seier over Israel når de stoler på ham og holder fast ved den rette gudsdyrkelse.

Innhold: Kong Abia av Juda går til krig mot Jeroboam av Israel, til tross for å være tallmessig underlegen (400 000 mot 800 000). Før slaget holder Abia en tale der han minner om Guds evige pakt med Davids hus og anklager Israel for avgudsdyrkelse med gullkalvene og for å ha forkastet de levittiske prestene. Da Juda roper til Herren og prestene blåser i trompetene, slår Gud fienden, og 500 000 israelitter faller. Jeroboam gjenvinner aldri sin styrke og blir slått av Herren.

Nøkkelord/bilder:

Saltpakt – Den evige, ubrytelige pakten Gud inngikk med Davids kongehus (v. 5).
Gullkalvene – Symbol på Israels frafall og Jeroboams synd som førte folket bort fra Herren (v. 8).
Trompeter – Prestenes signalhorn som markerte at dette var Herrens krig og kalte på hans inngripen (v. 12, 14).
Å støtte seg på Herren – Nøkkelen til Judas seier; tillit til Gud fremfor militær styrke (v. 18).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Krønikebok 13

Personer

Abija (også kalt Abiam i 1. Kongebok) var Judas andre konge etter rikets deling og regjerte tre år (ca. 913-911 f.Kr.). Hans mor Mikaja var datter av Uriel fra Gibea. Krønikeboken fremstiller ham langt mer positivt enn 1. Kongebok 15, der han kritiseres for synd. Dette kapittelet viser krønikistens teologiske perspektiv der troskap mot tempelet og den legitime gudstjenesten er avgjørende.

Jeroboam, Israels første konge etter delingen, hadde vært embedsmann under Salomo før han ledet opprøret mot Rehabeam. Kapittelet beskriver ham som en «tjener» som gjorde opprør mot sin herre (v. 6-7), og fremhever hans etablering av gullkalvene og alternative presteskap som hovedanklagepunktene mot nordriket.

Steder

Semarajim-fjellet (הַר צְמָרַיִם) i Efraim-fjellene er stedet der Abija holdt sin tale før slaget. Den eksakte lokasjonen er usikker, men må ha ligget nær grensen mellom de to rikene. At Abija talte «fra fjellet» ga ham både akustisk fordel og symbolsk autoritet.

Betel, Jesjana og Efrajin var byene Abija erobret (v. 19). Betel var særlig betydningsfull fordi det var ett av de to stedene der Jeroboam hadde plassert gullkalver (1. Kong 12:29). Erobringen av Betel representerte et slag mot selve kjernen i nordrikets alternative kultus.

Hendelser og skikker

Saltpakten (v. 5) refererer til en ubrytelig paktform i det gamle Midtøsten. Salt var bevarende og symboliserte derfor evighet og uforanderlighet. Uttrykket «saltpakt» finnes også i 4. Mosebok 18:19 og markerer at Guds løfte til Davids ætt er permanent og ukrenkelig. Dette var et kjent paktskonsept i hele den antikke Midtøsten.

Trompetblåsing i krig (v. 12-14) var foreskrevet i 4. Mosebok 10:9. Prestenes bruk av trompeter (ḥatsotserot) var ikke bare et militært signal, men en liturgisk handling som påkalte Guds hjelp. Krønikisten fremhever at Juda hadde den legitime gudstjenesten med seg i krigen – bokstavelig talt.

Nøkkelbegreper

«Tomme menn, Belials sønner» (v. 7, hebr. anashim reqim bene beliyya'al) er et sterkt nedsettende uttrykk som betegner verdiløse, lovløse personer. «Belial» betyr «uten nytte» eller «ødeleggelse» og ble senere brukt om ondskap personifisert. Abija bruker dette for å delegitimere hele Jeroboams opprør.

«Fylle sin hånd» (v. 9, hebr. lemalle' yado) var det tekniske uttrykket for presteordinasjon. Abija anklager nordriket for å ha innviet uautoriserte prester – hvem som helst som kom med en okse og syv værer kunne bli prest for «ikke-guder». Dette kontrasteres skarpt med Levis sønner og Arons etterkommere som tjente i Jerusalem.

Personer11

Abia10 Asa (Abijas sønn)1 David1 Gud1 Iddo1 Jeroboam I8 Mika1 Nebat1 Rehabeam1 Salomo2 Uriel1

Alle personer →

Viktige ord9

Abia — Sønn av Rehabeam og konge over Juda, som kjempet mot Jeroboam og hans styrker fra Israel.
Jeroboam — Første konge av det nordlige riket Israel etter at riket ble delt i to; kjent for sin ulydighet mot Gud og innføring av avgudsdyrkelse.
Juda — Et av de tolv stammene i Israel og navnet på det sørlige riket etter delingen av Israels rike.
Levittene — Medlemmer av Levis stamme, som hadde ansvar for å tjene i tempelet og utføre prestelige plikter.
Guds pakt — En avtale mellom Gud og hans folk, der Gud lover beskyttelse og velsignelser i bytte mot lydighet og trofasthet.
Alter — En struktur eller et bord hvor ofringer og hellige handlinger blir utført som en del av religiøs tilbedelse.
Gullkalver — Avguder formet som kalver, laget av gull; Jeroboam introduserte dem i Israel som en del av sin avgudsdyrkelse.
Krigen — Konflikten mellom Abia og Jeroboam, der Gud ga seier til Abia og Juda.
+ 1 til