Stort tall knyttet til folkeopptelling og krigsfall, med resonans av 42-symbolikk (42 × 1000)
I Dommerne 12:6 nevnes det at 42 000 efraimittar falt ved Jordans vadesteder etter konflikten mellom Jefta og Efraim. Episoden er knyttet til den kjente sjibbólet-prøven, der uttalen av et enkelt ord avgjorde liv og død. Tallet 42 000 opptrer her som et konkret historisk tall, men det kan også leses i lys av den bredere 42-symbolikken: 42 er produktet av 6 × 7, og bærer symbolsk vekt i både jødisk og kristen tradisjon. Som 42 × 1000 kan tallet forstås som en forstørret utgave av dette mønsteret, der tusentallet understreker omfanget. Likevel har 42 000 ingen selvstendig, bredt anerkjent symbolsk betydning utover sin konkrete bibelske kontekst. Det nærliggende tallet 42 360 forekommer i Esra 2:64 og Nehemja 7:66, der det angir totalt antall hjemvendte fra det babylonske eksilet. Selv om det ikke er identisk med 42 000, viser det at størrelsesordenen 42 000 opptrer i flere viktige bibelske sammenhenger. Tallet 42 knyttes i jødisk tradisjon blant annet til de 42 reiseetappene Israel hadde i ørkenen (4. Mosebok 33). I rabbinsk mystikk er det også forbundet med Guds 42-bokstavs navn (Sjem ha-Mephorasj). I Matteus 1 struktureres Jesu ættetavle i tre grupper à 14 generasjoner, til sammen 42 generasjoner fra Abraham til Kristus – et teologisk bevisst mønster som understreker guddommelig plan i historien. Sjibbólet-episoden i Dommerne 12 er et av de tidligste kjente eksemplene på bruk av språklig identifikasjon (shibboleth) for å skille mellom folkegrupper. Ordet har siden blitt et allment begrep for språklige markører som avslører gruppetilhørighet.*