Antallet mønstrede menn fra Gads stamme ved den første folketellingen i ørkenen
Tallet 45650 angis i 4. Mosebok 1:25 og 2:15 som antallet stridsdyktige menn fra Gads stamme, talt ved den første folketellingen i Sinai-ørkenen. Mønstringen ble gjennomført på Herrens befaling, der alle menn fra tjue år og oppover som kunne dra ut i krig, ble registrert stamme for stamme. Gads stamme var plassert i leiren sør for tabernaklet, under Rubens banner, sammen med Rubens og Simeons stammer. Denne ordningen viser at Israels hær ikke bare var en militær organisasjon, men et teokratisk fellesskap der Guds nærvær i tabernaklet var sentrum. Ved den andre folketellingen, beskrevet i 4. Mosebok 26:18, hadde Gads stamme sunket til 40500 mønstrede menn – en nedgang på 5150, noe som kan gjenspeile de prøvelsene og dommene som rammet folket under ørkenvandringen. Gad var sønn av Jakob og Silpa, Leas trellkvinne (1. Mos 30:10–11). Navnet Gad betyr «lykke» eller «flokk», og Jakobs velsignelse over Gad i 1. Mos 49:19 lyder: «Gad – en røverflokk trenger inn på ham, men han trenger inn på deres hæler.» Dette ble forstått som en profeti om stammens krigerske karakter. Gads stamme valgte senere å bosette seg øst for Jordan (4. Mos 32), et landområde som var godt egnet for kveg. Moses ga dem tillatelse under forutsetning av at deres stridsmenn krysset Jordan og kjempet sammen med de øvrige stammene før de vendte tilbake. Nedgangen fra 45650 til 40500 mellom de to folketellingene kan knyttes til hendelser som opprøret ved Baal-Peor (4. Mos 25) og andre dommer i ørkenen, selv om teksten ikke spesifiserer hvilke stammer som ble hardest rammet.*