Tallet 5000 er mest kjent fra Jesu mettelse av de fem tusen, og symboliserer Guds overflod og evne til å forsørge sitt folk ut fra lite.
I Det nye testamentet (Matteus 14:13–21, Markus 6:30–44, Lukas 9:10–17, Johannes 6:1–14) metter Jesus 5000 menn med bare fem brød og to fisker. Tallet kobles ofte til de fem Mosebøkene (Torah) og representerer Guds nåde og rikelige forsørgelse. I jødisk tradisjon har ikke 5000 som enkelttall en sterk selvstendig symbolikk, men det forstås gjerne som en forstørrelse av tallet fem, som knyttes til Torah, nåde og Guds lovgivning. Mirakelet understreker at Gud kan mangfoldiggjøre det lille til overflod for å møte menneskers behov, og de tolv kurvene med brødrester peker mot Guds fullstendige omsorg for hele sitt folk. Matteus 14:21 presiserer at de 5000 var menn «foruten kvinner og barn» (gresk: choris gynaikon kai paidion), noe som betyr at det totale antallet som ble mettet kan ha vært vesentlig høyere. I rabbinsk tradisjon kalles de fem Mosebøkene «chamisha chumshei Torah» (de fem femtedelene av Torah). Tallet fem er dermed uløselig knyttet til Guds åpenbarte lov, og de fem brødene i mirakelet er ofte blitt tolket som et bilde på Torah som åndelig næring. De tolv kurvene (gresk: kofinos) med rester som ble samlet inn etter mettelsen, tolkes tradisjonelt som et symbol på Israels tolv stammer og Guds tilstrekkelige forsørgelse for hele sitt folk.*