FLOGVIT
Tema
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvaktens leder og saddukeerne over dem.
De var opprørte fordi apostlene underviste folket og i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde.
De grep dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.
Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.
Også øverstepresten Annas var der, sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og alle som var av øversteprestelig slekt.
De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: «Folkets ledere og eldste!
Hvis vi i dag blir forhørt om en velgjerning mot en syk mann, om ved hvem han er blitt helbredet,
så skal dere alle og hele Israels folk vite at det er ved Jesu Kristi, nasareerens navn – han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde – ved ham står denne mannen frisk foran dere.
Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.
Og frelsen finnes ikke i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og alminnelige menn, undret de seg. De kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
Og da de så mannen som var blitt helbredet, stå der sammen med dem, hadde de ingenting å si imot.
De befalte dem å gå ut av Rådet og rådførte seg med hverandre.
De sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
Men for at dette ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem til ikke lenger å tale til noe menneske i dette navnet.»
Så kalte de dem inn og befalte dem at de overhodet ikke skulle uttale seg eller undervise i Jesu navn.
Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
For mannen som dette helbredelsestegnet hadde skjedd med, var over førti år gammel.
Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt som oversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: «Suverene Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
du som ved Den hellige ånd, gjennom din tjener, vår far Davids munn, har sagt: 'Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?
Jordens konger stilte seg opp, og herskerne samlet seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.'
For i sannhet samlet de seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet – både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningefolk og Israels folk –
for å gjøre det som din hånd og din vilje forut hadde bestemt skulle skje.
Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
idet du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.»
Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt med Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
Mengden av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sjel. Ingen sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
Det var heller ingen blant dem som led nød, for alle som eide jordstykker eller hus, solgte dem og bar fram inntektene
og la dem ved apostlenes føtter. Det ble delt ut til enhver etter som noen hadde behov.
Josef, som av apostlene ble kalt Barnabas – det betyr oppmuntringens sønn – en levitt fra Kypros,
solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.
←→