Tallet 70000 opptrer i Bibelen i to hovedkontekster: som et tall for Guds dom i stor skala, og som et tall knyttet til den massive arbeidsstyrken ved Salomos tempelbygging.
Tallet 70000 forekommer flere ganger i Det gamle testamentet. I 2. Samuelsbok 24:15 sender Gud en pest som dreper 70000 mennesker i Israel som straff for kong Davids folketelling – en hendelse som også gjengis i 1. Krønikebok 21:14. Denne doble beretningen understreker alvoret i hendelsen og Guds suverenitet over sitt folk. I en helt annen kontekst beskriver 1. Kongebok 5:29 og 2. Krønikebok 2:1–17 hvordan Salomo hadde 70000 bærere i arbeidsstyrken som bygde tempelet i Jerusalem. Slik spenner tallet 70000 over både dom og oppbyggelse i Skriften – fra Guds straffende hånd til reisingen av hans hellige hus. Tallet 70000 kan forstås som en kombinasjon av 70 (som symboliserer helhet og fullstendighet i jødisk tradisjon, jf. de 70 nasjonene i 1. Mosebok 10 og de 70 eldste i 4. Mosebok 11:16) og 1000 (som representerer en stor, fullstendig mengde), noe som forsterker inntrykket av en omfattende og total skala. I rabbinsk tradisjon diskuteres det hvorfor Davids folketelling var syndig. Flere kilder peker på at det å telle Israels folk innebar en mangel på tillit til Guds forsyn, og at straffen på 70000 døde illustrerer det kollektive ansvaret folket bar under kongens beslutning. 2. Samuelsbok 24 og 1. Krønikebok 21 gir ulike fremstillinger av hvem som ansporet David til folketellingen – henholdsvis Herren selv og Satan. Denne forskjellen har vært gjenstand for omfattende teologisk drøfting gjennom historien. Arbeidsstyrken på 70000 bærere omtalt i forbindelse med Salomos tempelbygging besto ifølge 2. Krønikebok 2:17 av fremmede (ikke-israelitter) som var bosatt i landet, noe som viser tempelbyggingens internasjonale dimensjon.*