Tallet 800 000 opptrer i Bibelen som antallet stridsdyktige menn i Israel ved Davids folketelling (2. Sam 24:9) og som størrelsen på Jeroboams hærstyrke i krigen mot Abia (2. Krøn 13:3).
I 2. Samuel 24:9 rapporteres det at Joab telte 800 000 stridsdyktige menn i Israel etter Davids folketelling. Denne folketellingen ble ansett som en alvorlig synd fordi den uttrykte menneskelig stolthet og mangel på tillit til Gud, og den førte til guddommelig straff i form av pest over landet. Episoden illustrerer farene ved å stole på militær styrke fremfor guddommelig forsyn. I 2. Krønikebok 13:3 opptrer det samme tallet som størrelsen på Jeroboams hærstyrke – 800 000 utvalgte krigere – da han gikk til krig mot Judas kong Abia. Til tross for sitt enorme tallmessige overtak led Jeroboam et knusende nederlag, noe som igjen understreker det gjennomgående bibelske motivet om at militær overmakt ikke avgjør utfallet når Gud griper inn. Det er en tallmessig diskrepans mellom 2. Samuel 24:9, som oppgir 800 000 stridsdyktige menn i Israel, og 1. Krønikebok 21:5, som oppgir 1 100 000. Forskjellen har vært gjenstand for omfattende diskusjon blant bibelforskere og kan skyldes ulike tellekriterier, ulike kilder eller kopistfeil i tekstoverlevering. Ifølge rabbinsk tradisjon var Davids synd ved folketellingen knyttet til forbudet i 2. Mosebok 30:12 mot å telle Israels folk direkte. Tellingen skulle skje indirekte, for eksempel ved innsamling av en halv sjekel per person, for å unngå å behandle mennesker som ren statistikk.*