Tallet 912 er primært kjent som alderen til Set (hebraisk: שֵׁת), sønn av Adam, da han døde ifølge 1. Mosebok 5:8.
I 1. Mosebok 5:8 står det at Set levde i totalt 912 år, noe som gjør dette tallet til en del av de patriarkalske levealderne før syndfloden. Disse ekstremt høye aldrene i Bibelen har blitt tolket symbolsk av ulike tradisjoner – noen ser dem som uttrykk for Guds velsignelse og menneskets opprinnelige livskraft nær skapelsen. Set er en sentral skikkelse i Bibelens ættetavle, da det er gjennom hans linje at den gudfryktige slekten føres videre til Noah og til slutt til Abraham og Kristus. Hans høye alder understreker stabiliteten og varigheten i denne linjen gjennom de tidligste generasjonene av menneskeheten. I jødisk tradisjon har rabbinere diskutert de patriarkalske levealderne i sammenheng med numerologi (gematria), men 912 har ikke en fremtredende selvstendig symbolsk betydning utover sin bibelske kontekst som Sets levealder. Set ble ifølge 1. Mosebok 4:25 gitt som erstatning for Abel, som ble drept av Kain. Navnet שֵׁת (Shet) er avledet av det hebraiske verbet שִׁית (shit), som betyr 'å sette/plassere', fordi Eva sa: «Gud har satt et annet avkom i stedet for Abel.» Noen kirkefedre og tidlige kristne forfattere tolket de høye levealderne før floden som uttrykk for at mennesket levde nærmere sin opprinnelige skapte tilstand, og at livslengden gradvis ble redusert som følge av syndens kumulative virkning.*