1. JohannesKapittel 3

Sjå kva for ein kjærleik Far har gjeve oss, at vi skal kallast Guds born – og det er vi! Difor kjenner ikkje verda oss, fordi ho ikkje kjende han.
Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn – og det er vi! Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjente ham.
De kjære, no er vi Guds born, og det er enno ikkje openberra kva vi skal verta. Vi veit at når han vert openberra, skal vi verta like han, for vi skal sjå han som han er.
Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
Og kvar den som har dette håpet til han, reinsar seg sjølv, liksom han er rein.
Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, slik han er ren.
Kvar den som gjer synd, gjer òg lovbrot, og synda er lovbrot.
Hver den som gjør synd, begår også lovbrudd, og synden er lovbrudd.
Og de veit at han vart openberra for å ta bort syndene våre, og det er ikkje synd i han.
Og dere vet at han ble åpenbart for å ta bort syndene, og det er ingen synd i ham.
Kvar den som vert verande i han, syndar ikkje. Kvar den som syndar, har ikkje sett han og ikkje kjent han.
Hver den som blir i ham, synder ikke. Hver den som synder, har ikke sett ham og har ikke kjent ham.
Småborn, lat ikkje nokon føra dykk vill! Den som gjer det som er rett, er rettferdig, liksom han er rettferdig.
Små barn, la ingen føre dere vill! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, slik han er rettferdig.
Den som gjer synd, er av djevelen, for djevelen har synda frå opphavet. Til dette vart Guds Son openberra, for å gjera ende på djevelens gjerningar.
Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart: for å gjøre ende på djevelens gjerninger.
Kvar den som er fødd av Gud, gjer ikkje synd, for Guds sæd vert verande i han. Han kan ikkje synda, for han er fødd av Gud.
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.
Ved dette er det openbert kven som er Guds born og kven som er djevelens born: Kvar den som ikkje gjer det som er rett, er ikkje av Gud, heller ikkje den som ikkje elskar syskenet sitt.
Ved dette er det åpenbart hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
For dette er bodskapen som de har høyrt frå opphavet: at vi skal elska kvarandre.
For dette er budskapet som dere har hørt fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.
Ikkje som Kain, som var av den vonde og slo i hel bror sin. Og kvifor slo han han i hel? Fordi gjerningane hans var vonde, medan gjerningane til bror hans var rettferdige.
Ikke som Kain, som var av den onde og slo i hjel sin bror. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, mens hans brors gjerninger var rettferdige.
Undra dykk ikkje, sysken, om verda hatar dykk.
Søsken, undre dere ikke om verden hater dere.
Vi veit at vi har gått over frå døden til livet, fordi vi elskar syskena. Den som ikkje elskar, vert verande i døden.
Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker søsknene. Den som ikke elsker, forblir i døden.
Kvar den som hatar syskenet sitt, er ein mordar, og de veit at ingen mordar har evig liv verande i seg.
Hver den som hater sin bror, er en morder. Og dere vet at ingen morder har evig liv som blir i ham.
Ved dette har vi lært kjærleiken å kjenna: at han la ned livet sitt for oss. Og vi skylder å leggja ned livet vårt for syskena.
Ved dette har vi lært kjærligheten å kjenne: at han ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi våre liv for søsknene.
Men den som har jordisk gods og ser at bror sin lid naud, og likevel lukkar hjartet sitt for han – korleis kan Guds kjærleik vera i han?
Men den som har verdens goder og ser sin neste lide nød, og likevel lukker sitt hjerte – hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?
Småborn, lat oss ikkje elska med ord eller med tunga, men i gjerning og sanning.
Små barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
På dette skal vi kjenna at vi er av sanninga, og for hans åsyn skal vi roa hjartet vårt,
Ved dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og for hans ansikt skal vi berolige vårt hjerte,
om så hjartet vårt fordømer oss; for Gud er større enn hjartet vårt og veit alt.
for om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.
De kjære, dersom hjartet vårt ikkje fordømer oss, har vi frimod for Gud.
Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet overfor Gud.
Og det vi bed om, får vi av han, fordi vi held boda hans og gjer det som er til hugnad for han.
Og det vi ber om, får vi fra ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er til behag for ham.
Og dette er bodet hans: at vi skal tru på namnet til Son hans, Jesus Kristus, og elska kvarandre, slik han gav oss bod om.
Og dette er hans bud: at vi skal tro på hans Sønns navn, Jesus Kristus, og elske hverandre, slik han ga oss befaling om.
Den som held boda hans, vert verande i han, og han i den. Og på dette kjenner vi at han vert verande i oss: av Anden som han har gjeve oss.
Den som holder hans bud, blir i ham, og han i den. Og ved dette vet vi at han blir i oss: ved Ånden som han ga oss.