1. KorinterneKapittel 9

Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Har eg ikkje sett Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Οὐκ εἰμὶ ⸂ἐλεύθερος; οὐκ εἰμὶ ἀπόστολος⸃; οὐχὶ ⸀Ἰησοῦν τὸν κύριον ἡμῶν ἑόρακα; οὐ τὸ ἔργον μου ὑμεῖς ἐστε ἐν κυρίῳ;
Om eg ikkje er apostel for andre, så er eg det i alle fall for dykk. For de er seglet på aposteltenesta mi i Herren.
εἰ ἄλλοις οὐκ εἰμὶ ἀπόστολος, ἀλλά γε ὑμῖν εἰμι, ἡ γὰρ σφραγίς ⸂μου τῆς⸃ ἀποστολῆς ὑμεῖς ἐστε ἐν κυρίῳ.
Dette er mitt forsvar overfor dei som granskar meg.
Ἡ ἐμὴ ἀπολογία τοῖς ἐμὲ ἀνακρίνουσίν ⸂ἐστιν αὕτη⸃.
Har vi ikkje rett til å eta og drikka?
μὴ οὐκ ἔχομεν ἐξουσίαν φαγεῖν καὶ ⸀πεῖν;
Har vi ikkje rett til å ha med oss ei truande kone, slik som dei andre apostlane og brørne til Herren og Kefas?
μὴ οὐκ ἔχομεν ἐξουσίαν ἀδελφὴν γυναῖκα περιάγειν, ὡς καὶ οἱ λοιποὶ ἀπόστολοι καὶ οἱ ἀδελφοὶ τοῦ κυρίου καὶ Κηφᾶς;
Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje har rett til å la vera å arbeida?
ἢ μόνος ἐγὼ καὶ Βαρναβᾶς οὐκ ἔχομεν ἐξουσίαν ⸀μὴ ἐργάζεσθαι;
Kven gjer vel krigsteneste på eiga rekning? Kven plantar ein vingard og et ikkje av frukta? Eller kven gjeter ein flokk og drikk ikkje av mjølka frå flokken?
τίς στρατεύεται ἰδίοις ὀψωνίοις ποτέ; τίς φυτεύει ἀμπελῶνα καὶ ⸂τὸν καρπὸν⸃ αὐτοῦ οὐκ ἐσθίει; ⸀τίς ποιμαίνει ποίμνην καὶ ἐκ τοῦ γάλακτος τῆς ποίμνης οὐκ ἐσθίει;
Seier eg dette berre ut frå menneskeleg tankegang? Seier ikkje lova det same?
Μὴ κατὰ ἄνθρωπον ταῦτα λαλῶ ἢ ⸂καὶ ὁ νόμος ταῦτα οὐ⸃ λέγει;
For i Moselova står det skrive: «Du skal ikkje setja munnkorg på ein okse som treskjer.» Er det oksane Gud har omsorg for?
ἐν γὰρ τῷ Μωϋσέως νόμῳ γέγραπται· Οὐ ⸀κημώσεις βοῦν ἀλοῶντα. μὴ τῶν βοῶν μέλει τῷ θεῷ,
Eller seier han det heilt og fullt for vår skuld? Ja, for vår skuld vart det skrive at den som pløyer, skal pløya i von, og den som treskjer, skal gjera det i von om å få sin del.
ἢ διʼ ἡμᾶς πάντως λέγει; διʼ ἡμᾶς γὰρ ἐγράφη, ὅτι ⸂ὀφείλει ἐπʼ ἐλπίδι⸃ ὁ ἀροτριῶν ἀροτριᾶν, καὶ ὁ ἀλοῶν ⸂ἐπʼ ἐλπίδι τοῦ μετέχειν⸃.
Når vi har sådd åndelege ting hos dykk, er det då for mykje at vi haustar materielle gode frå dykk?
εἰ ἡμεῖς ὑμῖν τὰ πνευματικὰ ἐσπείραμεν, μέγα εἰ ἡμεῖς ὑμῶν τὰ σαρκικὰ θερίσομεν;
Om andre har del i denne retten over dykk, har ikkje vi det endå meir? Men vi har ikkje nytta oss av denne retten. Nei, vi toler alt for ikkje å leggja noko hinder i vegen for Kristi evangelium.
εἰ ἄλλοι τῆς ⸂ὑμῶν ἐξουσίας⸃ μετέχουσιν, οὐ μᾶλλον ἡμεῖς; Ἀλλʼ οὐκ ἐχρησάμεθα τῇ ἐξουσίᾳ ταύτῃ, ἀλλὰ πάντα στέγομεν ἵνα μή ⸂τινα ἐγκοπὴν⸃ δῶμεν τῷ εὐαγγελίῳ τοῦ Χριστοῦ.
Veit de ikkje at dei som gjer teneste i tempelet, et av det som høyrer tempelet til, og dei som tener ved altaret, får sin del frå altaret?
οὐκ οἴδατε ὅτι οἱ τὰ ἱερὰ ἐργαζόμενοι ⸀τὰ ἐκ τοῦ ἱεροῦ ἐσθίουσιν, οἱ τῷ θυσιαστηρίῳ ⸀παρεδρεύοντες τῷ θυσιαστηρίῳ συμμερίζονται;
Slik har også Herren fastsett at dei som forkynner evangeliet, skal leva av evangeliet.
οὕτως καὶ ὁ κύριος διέταξεν τοῖς τὸ εὐαγγέλιον καταγγέλλουσιν ἐκ τοῦ εὐαγγελίου ζῆν.
For eg vil heller døy enn — Ingen skal gjera det eg kan rosa meg av, til inkjes!
Ἐγὼ δὲ ⸂οὐ κέχρημαι οὐδενὶ⸃ τούτων. οὐκ ἔγραψα δὲ ταῦτα ἵνα οὕτως γένηται ἐν ἐμοί, καλὸν γάρ μοι μᾶλλον ἀποθανεῖν ἤ— τὸ καύχημά μου ⸂οὐδεὶς κενώσει⸃.
For om eg forkynner evangeliet, har eg ikkje noko å rosa meg av. Det er ein tvang som ligg på meg. Ve meg om eg ikkje forkynner evangeliet!
ἐὰν γὰρ εὐαγγελίζωμαι, οὐκ ἔστιν μοι καύχημα, ἀνάγκη γάρ μοι ἐπίκειται· οὐαὶ ⸀γάρ μοί ἐστιν ἐὰν μὴ ⸀εὐαγγελίσωμαι.
Gjer eg dette av eigen vilje, har eg løn i vente. Men gjer eg det mot min vilje, er det ei forvaltaroppgåve eg er betrudd med.
εἰ γὰρ ἑκὼν τοῦτο πράσσω, μισθὸν ἔχω· εἰ δὲ ἄκων, οἰκονομίαν πεπίστευμαι.
Kva er då løna mi? Jo, at eg forkynner evangeliet utan vederlag og ikkje gjer full bruk av den retten eg har gjennom evangeliet.
τίς οὖν ⸀μού ἐστιν ὁ μισθός; ἵνα εὐαγγελιζόμενος ἀδάπανον θήσω τὸ ⸀εὐαγγέλιον, εἰς τὸ μὴ καταχρήσασθαι τῇ ἐξουσίᾳ μου ἐν τῷ εὐαγγελίῳ.
For endå eg er fri frå alle, har eg gjort meg til tenar for alle, så eg kan vinna så mange som mogleg.
Ἐλεύθερος γὰρ ὢν ἐκ πάντων πᾶσιν ἐμαυτὸν ἐδούλωσα, ἵνα τοὺς πλείονας κερδήσω·
For jødane har eg vorte som ein jøde, så eg kan vinna jødar. For dei som er under lova, har eg vorte som ein under lova, endå eg sjølv ikkje er under lova, så eg kan vinna dei som er under lova.
καὶ ἐγενόμην τοῖς Ἰουδαίοις ὡς Ἰουδαῖος, ἵνα Ἰουδαίους κερδήσω· τοῖς ὑπὸ νόμον ὡς ὑπὸ νόμον, ⸂μὴ ὢν αὐτὸς ὑπὸ νόμον⸃, ἵνα τοὺς ὑπὸ νόμον κερδήσω·
For dei som er utan lov, har eg vorte som ein utan lov, endå eg ikkje er utan lov for Gud, men er under Kristi lov, så eg kan vinna dei som er utan lov.
τοῖς ἀνόμοις ὡς ἄνομος, μὴ ὢν ἄνομος ⸀θεοῦ ἀλλʼ ἔννομος ⸀Χριστοῦ, ἵνα ⸀κερδάνω ⸀τοὺς ἀνόμους·
For dei veike har eg vorte veik, så eg kan vinna dei veike. For alle har eg vorte alt, så eg i alle høve kan frelsa nokre.
ἐγενόμην τοῖς ⸀ἀσθενέσιν ἀσθενής, ἵνα τοὺς ἀσθενεῖς κερδήσω· τοῖς πᾶσιν ⸀γέγονα πάντα, ἵνα πάντως τινὰς σώσω.
Alt gjer eg for evangeliet si skuld, så eg kan få del i det.
⸀πάντα δὲ ποιῶ διὰ τὸ εὐαγγέλιον, ἵνα συγκοινωνὸς αὐτοῦ γένωμαι.
Veit de ikkje at alle som spring på banen, spring, men berre éin får sigersprisen? Spring då slik at de vinn han!
Οὐκ οἴδατε ὅτι οἱ ἐν σταδίῳ τρέχοντες πάντες μὲν τρέχουσιν, εἷς δὲ λαμβάνει τὸ βραβεῖον; οὕτως τρέχετε ἵνα καταλάβητε.
Alle som er med i ein konkurranse, viser sjølvdisiplin i alt. Dei gjer det for å vinna ein forgjengeleg krans, men vi for ein uforgjengeleg.
πᾶς δὲ ὁ ἀγωνιζόμενος πάντα ἐγκρατεύεται, ἐκεῖνοι μὲν οὖν ἵνα φθαρτὸν στέφανον λάβωσιν, ἡμεῖς δὲ ἄφθαρτον.
Difor spring eg ikkje utan mål, og eg boksar ikkje som om eg slår i lause lufta.
ἐγὼ τοίνυν οὕτως τρέχω ὡς οὐκ ἀδήλως, οὕτως πυκτεύω ὡς οὐκ ἀέρα δέρων·
Nei, eg held kroppen min i age og tvingar han til lydnad, så eg ikkje sjølv skal bli vraka etter å ha forkynt for andre.
ἀλλὰ ὑπωπιάζω μου τὸ σῶμα καὶ δουλαγωγῶ, μή πως ἄλλοις κηρύξας αὐτὸς ἀδόκιμος γένωμαι.