FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
David drog opp derifrå og busette seg i fjellborgene ved Ein-Gedi.
David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.
Då Saul kom tilbake etter å ha forfølgt filistrane, fekk han bod om at David var i Ein-Gedi-øydemarka.
Da Saul vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «David er i En-Gedi-ørkenen.»
Saul tok med seg tre tusen utvalde menn frå heile Israel og drog ut for å leita etter David og mennene hans på Steinbukk-klippene.
Saul tok med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved Steingeit-klippene.
Han kom til sauekveane langs vegen, og der var det ei hole. Saul gjekk inn for å letta seg, medan David og mennene hans sat inst i hola.
Han kom til sauekveene ved veien. Der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
Mennene til David sa til han: «Sjå, dette er dagen Herren tala om då han sa til deg: 'Eg gjev fienden din i hendene dine, og du kan gjera med han som du synest.' » Då reiste David seg og skar i løynd av ein flik av kappa til Saul.
Davids menn sa til ham: «Dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg gir fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Da reiste David seg og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
Men etterpå slo samvitet David fordi han hadde skore av fliken av kappa til Saul.
Men etterpå slo hjertet hans ham fordi han hadde skåret av fliken av Sauls kappe.
Han sa til mennene sine: «Herren forby at eg gjer slikt mot herren min, mot den salva åt Herren, at eg legg hand på han! For han er salva av Herren.»
Han sa til mennene sine: «Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, at jeg skulle legge hånd på ham! For han er Herrens salvede.»
Med desse orda heldt David mennene sine tilbake og lét dei ikkje gå laus på Saul. Saul reiste seg, gjekk ut av hola og heldt fram på vegen.
Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke gå løs på Saul. Saul reiste seg, gikk ut av hulen og fortsatte på sin vei.
Etterpå reiste David seg, gjekk ut av hola og ropa etter Saul: «Herre konge!» Saul såg seg tilbake, og David bøygde seg med andletet mot jorda og kasta seg ned.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre og konge!» Saul snudde seg, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
David sa til Saul: «Kvifor høyrer du på folk som seier at David vil skada deg?
David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg vondt?
Sjå, i dag har du med eigne auge sett at Herren gav deg i mi hand inne i hola. Det vart sagt at eg skulle drepa deg, men eg fekk medkjensle med deg og sa: 'Eg vil ikkje leggja hand på herren min, for han er salva av Herren.'
I dag har du med egne øyne sett hvordan Herren ga deg i min hånd inne i hulen. Det ble sagt at jeg burde drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
Far min, sjå, ja, sjå fliken av kappa di i handa mi! Eg skar av fliken av kappa di, men drap deg ikkje. Då må du skjøna og sjå at eg ikkje har noko vondt eller opprør i hendene, og eg har ikkje synda mot deg. Men du jagar meg for å ta livet mitt.
Min far, se! Se fliken av kappen din i min hånd! Når jeg skar av fliken og ikke drepte deg, kan du vite og se at jeg ikke har ondskap eller opprør i tankene. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
Må Herren døma mellom meg og deg, og må Herren hemna meg på deg! Men mi hand skal ikkje røra deg.
Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg! Men min hånd skal ikke ramme deg.
Som det gamle ordtaket seier: 'Frå dei vonde kjem det vondt.' Men mi hand skal ikkje røra deg.
Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke ramme deg.
Kven er det Israels konge har drege ut imot? Kven er det du forfølgjer? Ein daud hund! Ei einaste loppa!
Hvem er det Israels konge har dratt ut mot? Hvem er det du forfølger? En død hund! En eneste loppe!
Må Herren vera dommar og døma mellom meg og deg! Må han sjå til og føra saka mi og fria meg frå di hand!»
Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se til og føre min sak og fri meg fra din hånd.»
Då David var ferdig med å tala desse orda til Saul, sa Saul: «Er det røysta di, David, son min?» Og Saul lyfte røysta si og gret.
Da David hadde sagt dette til Saul, svarte Saul: «Er det din stemme, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Han sa til David: «Du er meir rettferdig enn eg, for du har gjort godt mot meg, medan eg har gjort vondt mot deg.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. Du har gjengjelt meg med godt, mens jeg har gjengjelt deg med ondt.
I dag har du vist kor godt du har handla mot meg, for då Herren gav meg i hendene dine, drap du meg ikkje.
I dag har du vist hvor godt du har handlet mot meg. Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
For om ein mann finn fienden sin, lèt han han då gå trygt av stad? Må Herren løna deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
Når finner vel noen sin fiende og lar ham gå trygt videre? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
No veit eg at du visseleg skal bli konge, og at Israels rike skal stå fast i di hand.
Nå vet jeg at du visselig skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli grunnfestet i din hånd.
Så sver no for meg ved Herren at du ikkje skal rydda ut etterkomarane mine etter meg, og at du ikkje skal utsletta namnet mitt frå farshuset mitt.»
Så sverg nå for meg ved Herren at du ikke skal utrydde mine etterkommere etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
David svor dette for Saul. Så gjekk Saul heim, medan David og mennene hans gjekk opp til fjellborga.
David sverget dette for Saul. Så dro Saul hjem, mens David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
←→