FLOGVIT
Tema
.bible

1. SamuelKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.
Da Saul vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «David er i En-Gedi-ørkenen.»
Saul tok med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved Steingeit-klippene.
Han kom til sauekveene ved veien. Der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
Davids menn sa til ham: «Dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg gir fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Da reiste David seg og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
Men etterpå slo hjertet hans ham fordi han hadde skåret av fliken av Sauls kappe.
Han sa til mennene sine: «Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, at jeg skulle legge hånd på ham! For han er Herrens salvede.»
Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke gå løs på Saul. Saul reiste seg, gikk ut av hulen og fortsatte på sin vei.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre og konge!» Saul snudde seg, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg vondt?
I dag har du med egne øyne sett hvordan Herren ga deg i min hånd inne i hulen. Det ble sagt at jeg burde drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
Min far, se! Se fliken av kappen din i min hånd! Når jeg skar av fliken og ikke drepte deg, kan du vite og se at jeg ikke har ondskap eller opprør i tankene. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg! Men min hånd skal ikke ramme deg.
Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke ramme deg.
Hvem er det Israels konge har dratt ut mot? Hvem er det du forfølger? En død hund! En eneste loppe!
Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se til og føre min sak og fri meg fra din hånd.»
Da David hadde sagt dette til Saul, svarte Saul: «Er det din stemme, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. Du har gjengjelt meg med godt, mens jeg har gjengjelt deg med ondt.
I dag har du vist hvor godt du har handlet mot meg. Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
Når finner vel noen sin fiende og lar ham gå trygt videre? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
Nå vet jeg at du visselig skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli grunnfestet i din hånd.
Så sverg nå for meg ved Herren at du ikke skal utrydde mine etterkommere etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
David sverget dette for Saul. Så dro Saul hjem, mens David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
←→