FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Som medarbeidarar formaner vi dykk òg om ikkje å ta imot Guds nåde til inga nytte.
Som medarbeidere formaner vi dere også: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves!
For han seier: «I den rette tida bønhøyrde eg deg, og på frelsesdagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er den rette tida! Sjå, no er frelsesdagen!
For han sier: «I den rette tid bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag hjalp jeg deg.» Se, nå er den rette tid! Se, nå er frelsens dag!
Vi gjev ikkje nokon grunn til støyt i noko, så ikkje tenesta vår skal bli vanæra.
Vi gir ingen anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli lastet.
Nei, i alt viser vi oss som Guds tenarar: med stort tolmod, i trengsler, i naud, i vanskelege tider,
Tvert imot viser vi oss i alt som Guds tjenere: med stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
under slag, i fengsel, i uro, i hardt arbeid, i nattevaking, i faste,
under slag, i fengsler, i opptøyer, i strev, i våkenetter, i faste,
i reinleik, i kunnskap, i langmod, i godleik, i Den Heilage Ande, i ekte kjærleik,
i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet,
i sanningsord, i Guds kraft, med rettferds våpen i høgre og venstre hand,
i sannhets ord, i Guds kraft, med rettferdighetens våpen i høyre og venstre hånd,
gjennom ære og vanære, gjennom vondord og godord – som forførarar, men sannferdige,
gjennom ære og vanære, gjennom ondt rykte og godt rykte; som bedragere, men sannferdige,
som ukjende, men likevel velkjende, som døyande – og sjå, vi lever! – som tukta, men ikkje drepne,
som ukjente, men likevel godt kjent, som døende, men se, vi lever, som tuktede, men ikke drept,
som sorgfulle, men alltid glade, som fattige, men vi gjer mange rike, som dei som ingenting har, men likevel eig alt.
som sorgfulle, men alltid glade, som fattige, men vi gjør mange rike, som de som ingenting har, men likevel eier alt.
Korintarar, munnen vår har opna seg for dykk, hjartet vårt er vidopent.
Korintere, vår munn har talt åpent til dere, vårt hjerte er vidåpent.
Det er ikkje trongt hos oss for dykk, men det er trongt i dykkar eige indre.
Det er ikke trangt hos oss, men det er trangt i deres eget indre.
Gjev oss det same att – eg talar som til born – opna de òg hjarto dykkar vidt!
Som gjengjeld – jeg taler som til mine barn – åpne også dere deres hjerter vidt!
Gå ikkje under same åk som dei vantruande! For kva fellesskap har rettferd med lovløyse, eller kva samband har lyset med mørkret?
Dra ikke i ulike åk med vantro! For hva har rettferdighet til felles med lovløshet? Eller hva har lyset for fellesskap med mørket?
Kva samklang er det mellom Kristus og Beliar, eller kva har ein truande sams med ein vantruande?
Hvilken harmoni er det mellom Kristus og Beliar? Eller hva har en troende til felles med en vantro?
Kva har Guds tempel sams med avgudane? For vi er den levande Guds tempel. Som Gud har sagt: «Eg vil bu hos dei og ferdast mellom dei. Eg skal vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
Hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avgudene? For vi er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre blant dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
Difor: «Gå ut frå dei og skil dykk frå dei, seier Herren, og rør ikkje noko ureint! Så vil eg ta imot dykk.»
Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Så vil jeg ta imot dere,
«og eg skal vera ein far for dykk, og de skal vera mine søner og døtrer, seier Herren, Den allmektige.»
og jeg skal være en far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den allmektige.»
←→