FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vi vil fortelja dykk, sysken, om den nåden Gud har gjeve forsamlingane i Makedonia.
Brødre, vi vil fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
Trass i at dei har vore hardt prøvde med trengsler, har den overstrøymande gleda deira og den djupe fattigdomen deira strøymt over i ein rikdom av gavmilde.
Midt i en hard prøvelse av trengsler, har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom strømmet over i en rikdom av gavmildhet.
For eg kan vitna om at dei gav etter evne, ja, over evne, av fri vilje.
For jeg vitner om at de ga etter evne, ja, over evne, av egen fri vilje.
Med mange bøner bad dei oss inntrengjande om å få vera med på nåden og fellesskapet i tenesta for dei heilage.
De ba oss inntrengende om å få ta del i nåden å tjene de hellige.
Og dei gav ikkje berre slik vi hadde vona, men først gav dei seg sjølve til Herren og til oss, slik Gud ville.
Og de ga ikke bare slik vi hadde håpet, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
Difor bad vi Titus om at han, som hadde byrja dette verket, også skulle fullføra denne nådegåva hjå dykk.
Derfor ba vi Titus om at han, som hadde begynt dette arbeidet, også måtte fullføre denne nådegjerningen hos dere.
Men liksom de er rike på alt – på tru, tale, kunnskap, all iver og den kjærleiken vi har vekt i dykk – så ver også rike på denne nådegåva.
Men slik dere er rike på alt – på tro, tale, kunnskap, all iver og på den kjærligheten som vi har vakt i dere – så sørg også for at dere er rike i denne nådegjerningen.
Eg seier ikkje dette som ein befaling, men eg vil prøva kor ekte kjærleiken dykkar er, ved å visa til iveren hjå andre.
Jeg sier ikke dette som en befaling, men ved å vise til andres iver vil jeg prøve ektheten av deres kjærlighet.
For de kjenner nåden frå vår Herre Jesus Kristus: Endå han var rik, vart han fattig for dykkar skuld, så de ved hans fattigdom skulle bli rike.
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Selv om han var rik, ble han fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
Og eg gjev dykk eit råd i denne saka: Det er til gagn for dykk, de som alt i fjor var dei første til ikkje berre å vilja, men også å gjera.
Og jeg gir dere et råd i denne saken. Det er til nytte for dere, dere som allerede i fjor var de første til ikke bare å handle, men også å ville det.
Fullfør no verket, så viljen til å gjera det vert følgd av at de fullfører det etter evne.
Fullfør nå også gjerningen, slik at fullførelsen svarer til den ivrige viljen, ut fra det dere har.
For når viljen er til stades, er gåva velkomen etter det ein har, ikkje etter det ein ikkje har.
For når den gode viljen er til stede, er gaven velkommen etter det man har, ikke etter det man ikke har.
Det er ikkje meininga at andre skal ha det lett medan de har det tungt. Nei, det skal vera likskap.
Det er ikke meningen at andre skal få lettelse mens dere har trengsel. Nei, det handler om likhet.
No skal dykkar overflod hjelpa dei som lid mangel, så deira overflod sidan kan hjelpa dykk når de lid mangel. Slik vert det likskap.
I den nåværende tid skal deres overflod dekke de andres mangel, for at også de andres overflod kan dekke deres mangel. Slik blir det likhet.
Som det står skrive: «Den som hadde mykje, fekk ikkje for mykje, og den som hadde lite, fekk ikkje for lite.»
Som det står skrevet: «Den som samlet mye, hadde ikke for mye, og den som samlet lite, hadde ikke for lite.»
Men Gud vere takk, som har lagt den same iveren for dykk ned i hjarta til Titus.
Men Gud være takk, som gir den samme iver for dere i Titus' hjerte.
For han tok imot oppmodinga vår, og i sin store iver drog han av fri vilje av stad til dykk.
For han tok imot vår oppfordring, og i sin store iver dro han av egen fri vilje ut til dere.
Saman med han sender vi den bror som vert rosa i alle forsamlingane for arbeidet sitt med evangeliet.
Sammen med ham sender vi den broren som er lovprist blant alle menighetene for sin tjeneste for evangeliet.
Og ikkje berre det, men han er også vald av forsamlingane til å vera reisefølgje med oss i denne nådegåva som vi tek hand om til ære for Herren sjølv og som prov på vår gode vilje.
Og ikke bare det, men han er også utvalgt av menighetene til å være vår reisefelle i denne nådetjenesten som vi utfører til ære for Herren selv og som bevis på vår gode vilje.
Vi vil unngå at nokon skal kunna klandra oss for måten vi handterer denne store gåva som er oss betrudd.
Vi vil unngå at noen skal kunne kritisere oss for måten vi forvalter denne store gaven på.
For vi legg vinn på å gjera det som er rett, ikkje berre for Herren, men også for menneske.
For vi legger vinn på å gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
Med dei sender vi også bror vår, som vi mange gonger og på mange måtar har prøvd og funne ivrig. No er han endå meir ivrig på grunn av den store tilliten han har til dykk.
Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi mange ganger og på mange måter har funnet ivrig, og som nå er enda ivrigere på grunn av sin store tillit til dere.
Når det gjeld Titus, så er han min kompanjong og medarbeidar mellom dykk. Og når det gjeld brørne våre, så er dei utsendingar frå forsamlingane, til ære for Kristus.
Når det gjelder Titus, han er min partner og medarbeider blant dere. Når det gjelder våre brødre, er de menighetenes utsendinger, til ære for Kristus.
Så vis dei kjærleiken dykkar og stadfest det vi rosar dykk for, så forsamlingane kan sjå det.
Vis dem derfor, for menighetenes ansikt, bevis på deres kjærlighet og på det vi har skrytt av dere for.
←→