FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Slik vart alt arbeidet som Salomo gjorde for Herrens hus, fullført. Salomo førte inn dei heilage gåvene frå David, far hans – sølvet, gullet og alle kara – og la det i skattkammera i Guds hus.
Da alt arbeidet som Salomo utførte for Herrens hus var fullført, brakte han inn de hellige gavene fra sin far David – sølvet, gullet og alle karene – og la dem i skattkamrene i Guds hus.
Då kalla Salomo saman dei eldste i Israel og alle stammeleiarane, hovdingane over ættene til Israels born, til Jerusalem for å føra Herrens paktkiste opp frå Davidsbyen, det er Sion.
Da samlet Salomo Israels eldste og alle stammehodene, lederne for fedrenes hus blant Israels barn, til Jerusalem for å føre Herrens paktsark opp fra Davids by, det er Sion.
Alle Israels menn samla seg hos kongen til høgtida i den sjuande månaden.
Alle Israels menn samlet seg hos kongen ved høytiden i den sjuende måneden.
Då alle dei eldste i Israel var komne, lyfte levittane kista.
Da alle Israels eldste var kommet, løftet levittene arken.
Dei førte opp kista, møteteltet og alle dei heilage kara som var i teltet. Det var prestane og levittane som førte dei opp.
De førte opp arken, møteteltet og alle de hellige karene som var i teltet. Det var prestene og levittene som førte dem opp.
Kong Salomo og heile Israels forsamling, som hadde samla seg hos han framfor kista, ofra sauer og oksar i så stort tal at dei ikkje kunne teljast eller reknast.
Kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham foran arken, ofret så mange sauer og okser at de ikke kunne telles eller regnes.
Prestane bar Herrens paktkiste inn til plassen hennar i det inste rommet i huset, til Det høgheilage, inn under vengene på kjerubane.
Prestene bar Herrens paktsark inn til dens plass i husets innerste rom, i Det aller helligste, inn under kjerubenes vinger.
Kjerubane breidde vengene ut over plassen til kista, så dei dekte over kista og berestengene ovanfrå.
Kjerubene bredte vingene ut over det stedet der arken sto, slik at kjerubene dekket over arken og bærestengene ovenfra.
Berestengene var så lange at endane på dei kunne sjåast frå kista, framfor det inste rommet, men dei kunne ikkje sjåast utanfrå. Og dei er der til denne dag.
Bærestengene var så lange at endene på dem stakk ut fra arken og kunne ses foran det innerste rommet, men de var ikke synlige utenfra. Der ble de værende til denne dag.
Det var ikkje noko anna i kista enn dei to tavlene som Moses la ned i henne ved Horeb, der Herren gjorde pakt med Israels born då dei drog ut frå Egypt.
I arken var det ikke annet enn de to tavlene som Moses la ned der ved Horeb, da Herren sluttet pakt med Israels barn etter at de dro ut av Egypt.
Då prestane gjekk ut frå Det heilage – for alle prestane som var til stades, hadde helga seg utan omsyn til kva avdeling dei høyrde til –
Da prestene gikk ut fra helligdommen – for alle prestene som var til stede, hadde helliget seg uten hensyn til skiftordningen –
stod alle levittsangarane – Asaf, Heman og Jedutun – med sønene og brørne sine, kledde i fint lin, med cymbalar, harper og lyrer på austsida av altaret. Saman med dei stod hundre og tjue prestar som bles i trompetar.
sto alle levittsangerne, Asaf, Heman og Jedutun med sine sønner og brødre, kledd i hvitt lin, med cymbler, harper og lyrer, på østsiden av alteret. Sammen med dem var hundre og tjue prester som blåste i trompeter.
Då trompetblåsarane og songarane samstemt let éi røyst lyda for å prisa og takka Herren, og dei lyfte røysta med trompetar, cymbalar og andre instrument og prisa Herren, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid – då vart huset, Herrens hus, fylt av ei sky.
Trompetistene og sangerne stemte i som én for å prise og takke Herren. Da de løftet røsten med trompeter, cymbler og andre musikkinstrumenter og priste Herren: «For han er god, evig varer hans nåde», da fyltes huset av en sky – Herrens hus.
Prestane kunne ikkje stå og gjera teneste på grunn av skya, for Herrens herlegdom fylte Guds hus.
Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
←→