FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josjafat, kongen i Juda, vende heim til Jerusalem i fred.
Josjafat, Judas konge, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehu, son til Hanani, sjåaren, gjekk ut og møtte han og sa til kong Josjafat: «Skal du hjelpa den gudlause og elska dei som hatar Herren? Difor kviler det vreide over deg frå Herren.»
Seeren Jehu, sønn av Hanani, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette hviler Herrens vrede over deg.»
Men det finst likevel gode ting hos deg, for du har fjerna Asjera-stolpane frå landet og har sett hjartet ditt på å søkja Gud.»
Men det finnes likevel noe godt hos deg, for du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og rettet ditt hjerte mot å søke Gud.»
Josjafat vart buande i Jerusalem. Så drog han ut att mellom folket, frå Beer-Sjeba til Efraim-fjella, og førte dei tilbake til Herren, Gud åt fedrane deira.
Josjafat ble boende i Jerusalem. Siden dro han igjen ut blant folket, fra Be'er-Sjeba til Efraim-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Han sette inn domarar i landet, i kvar einaste av dei befeste byane i Juda.
Han innsatte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
Han sa til domarane: «Tenk over kva de gjer, for de dømer ikkje for menneske, men for Herren, og han er med dykk i kvar domssak.
Han sa til dommerne: «Tenk nøye over hva dere gjør, for det er ikke for mennesker dere dømmer, men for Herren. Han er med dere når dere avsier dom.
Lat no frykta for Herren vera over dykk. Tak dykk i vare og gjer det rette, for hos Herren vår Gud finst det ikkje urett, ikkje det å gjera forskjell på folk, og ikkje det å ta imot stikkpengar.»
La nå frykten for Herren være over dere. Vær på vakt og gjør det som er rett, for hos Herren vår Gud finnes ingen urett, ingen partiskhet og ingen bestikkelser.»
Også i Jerusalem sette Josjafat inn nokre av levittane og prestane og nokre av overhovuda for ættene i Israel til å døma i Herrens saker og i tvistar. Dei budde i Jerusalem.
Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og overhodene for Israels familier til å dømme i Herrens saker og avgjøre tvister. Da de vendte tilbake til Jerusalem,
Han gav dei dette påbodet: «Slik skal de gjera: i frykt for Herren, i truskap og med eit heilt hjarte.
Han ga dem denne befalingen: «Slik skal dere handle: i frykt for Herren, i troskap og med et helt hjerte.
I kvar sak som kjem til dykk frå brørne dykkar som bur i byane sine, anten det gjeld blodskuld eller spørsmål om lov og bod, forskrifter og reglar, skal de åtvara dei så dei ikkje gjer seg skuldige for Herren, så ikkje vreide kjem over dykk og brørne dykkar. Gjer dette, så gjer de dykk ikkje skuldige.
Hver gang det kommer en tvist til dere fra brødrene deres som bor i sine byer – enten det gjelder blodskyld eller spørsmål om lov og bud, forskrifter og rettsregler – skal dere advare dem så de ikke gjør seg skyldige overfor Herren, slik at vreden rammer både dere og brødrene deres. Gjør dette, så blir dere ikke skyldige.
Sjå, øvstepresten Amarja skal stå over dykk i alle saker som gjeld Herren, og Sebadja, son til Jisjmael, leiaren over Juda-huset, i alle saker som gjeld kongen. Levittane skal vera tilsynsmenn framfor dykk. Ver sterke og gjer det! Måtte Herren vera med den som gjer det gode.»
Se, øverstepresten Amarja skal lede dere i alle saker som angår Herren, og Sebadja, sønn av Jisjmael, fyrsten over Judas hus, i alle saker som angår kongen. Levittene står til tjeneste for dere som tilsynsmenn. Vær modige og handle! Måtte Herren være med den som gjør godt.»
←→