2. KrønikebokKapittel 23

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

I det sjuande året styrkte Jojada seg og tok med seg hundreførarane: Asarja, son til Jeroham, Ismael, son til Johanan, Asarja, son til Obed, Maaseja, son til Adaja, og Elisafat, son til Sikri, og gjorde ei pakt med dei.

וּבַשָּׁנָ֨ה הַשְּׁבִעִ֜ית הִתְחַזַּ֣ק יְהוֹיָדָ֗ע וַיִּקַּ֣ח אֶת־שָׂרֵ֣י הַמֵּא֡וֹת לַעֲזַרְיָ֣הוּ בֶן־יְרֹחָ֡ם וּלְיִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־יְ֠הוֹחָנָן וְלַֽעֲזַרְיָ֨הוּ בֶן־עוֹבֵ֜ד וְאֶת־מַעֲשֵׂיָ֧הוּ בֶן־עֲדָיָ֛הוּ וְאֶת־אֱלִישָׁפָ֥ט בֶּן־זִכְרִ֖י עִמּ֥וֹ בַבְּרִֽית׃ ‬

Dei drog omkring i Juda og samla levittane frå alle byane i Juda og overhovuda for ættene i Israel, og dei kom til Jerusalem.

וַיָּסֹ֙בּוּ֙ בִּֽיהוּדָ֔ה וַיִּקְבְּצ֤וּ אֶת־הַלְוִיִּם֙ מִכָּל־עָרֵ֣י יְהוּדָ֔ה וְרָאשֵׁ֥י הָאָב֖וֹת לְיִשְׂרָאֵ֑ל וַיָּבֹ֖אוּ אֶל־יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

Heile forsamlinga gjorde ei pakt med kongen i Guds hus. Jojada sa til dei: «Sjå, kongssonen skal vera konge, slik som Herren har tala om Davids etterkomarar.»

וַיִּכְרֹ֨ת כָּל־הַקָּהָ֥ל בְּרִ֛ית בְּבֵ֥ית הָאֱלֹהִ֖ים עִם־הַמֶּ֑לֶךְ וַיֹּ֣אמֶר לָהֶ֗ם הִנֵּ֤ה בֶן־הַמֶּ֙לֶךְ֙ יִמְלֹ֔ךְ כַּאֲשֶׁ֛ר דִּבֶּ֥ר יְהוָ֖ה עַל־בְּנֵ֥י דָוִֽיד׃ ‬

Dette er det de skal gjera: Ein tredjedel av dykk som kjem på sabbaten, av prestane og levittane, skal vera dørvakter ved tersklane.

זֶ֥ה הַדָּבָ֖ר אֲשֶׁ֣ר תַּעֲשׂ֑וּ הַשְּׁלִשִׁ֨ית מִכֶּ֜ם בָּאֵ֣י הַשַּׁבָּ֗ת לַכֹּֽהֲנִים֙ וְלַלְוִיִּ֔ם לְשֹֽׁעֲרֵ֖י הַסִּפִּֽים׃ ‬

Ein tredjedel skal vera ved kongehuset, og ein tredjedel ved Grunnvollsporten. Alt folket skal vera i forgardane til Herrens hus.

וְהַשְּׁלִשִׁית֙ בְּבֵ֣ית הַמֶּ֔לֶךְ וְהַשְּׁלִשִׁ֖ית בְּשַׁ֣עַר הַיְס֑וֹד וְכָל־הָעָ֔ם בְּחַצְר֖וֹת בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Ingen må gå inn i Herrens hus utan prestane og dei levittane som gjer teneste. Dei kan gå inn, for dei er heilage. Men alt folket skal halda seg til det Herren har fastsett.

וְאַל־יָב֣וֹא בֵית־יְהוָ֗ה כִּ֤י אִם־הַכֹּֽהֲנִים֙ וְהַמְשָׁרְתִ֣ים לַלְוִיִּ֔ם הֵ֥מָּה יָבֹ֖אוּ כִּי־קֹ֣דֶשׁ הֵ֑מָּה וְכָל־הָעָ֔ם יִשְׁמְר֖וּ מִשְׁמֶ֥רֶת יְהוָֽה׃ ‬

Levittane skal stilla seg rundt kongen på alle kantar, kvar mann med våpenet sitt i handa. Den som kjem inn i huset, skal drepast. Ver hos kongen når han går inn og når han går ut.»

וְהִקִּיפוּ֩ הַלְוִיִּ֨ם אֶת־הַמֶּ֜לֶךְ סָבִ֗יב אִ֚ישׁ וְכֵלָ֣יו בְּיָד֔וֹ וְהַבָּ֥א אֶל־הַבַּ֖יִת יוּמָ֑ת וִֽהְי֥וּ אֶת־הַמֶּ֖לֶךְ בְּבֹא֥וֹ וּבְצֵאתֽוֹ׃ ‬

Levittane og heile Juda gjorde alt slik presten Jojada hadde bode dei. Kvar av dei tok med seg mennene sine, både dei som kom på vakt på sabbaten og dei som gjekk av vakt på sabbaten, for presten Jojada hadde ikkje late avdelingane gå heim.

וַיַּעֲשׂ֨וּ הַלְוִיִּ֜ם וְכָל־יְהוּדָ֗ה כְּכֹ֣ל אֲשֶׁר־צִוָּה֮ יְהוֹיָדָ֣ע הַכֹּהֵן֒ וַיִּקְחוּ֙ אִ֣ישׁ אֶת־אֲנָשָׁ֔יו בָּאֵ֣י הַשַּׁבָּ֔ת עִ֖ם יוֹצְאֵ֣י הַשַּׁבָּ֑ת כִּ֣י לֹ֥א פָטַ֛ר יְהוֹיָדָ֥ע הַכֹּהֵ֖ן אֶת־הַֽמַּחְלְקֽוֹת׃ ‬

Presten Jojada gav hundreførarane spyda, dei små og dei store skjolda som hadde tilhøyrt kong David og som var i Guds hus.

וַיִּתֵּן֩ יְהוֹיָדָ֨ע הַכֹּהֵ֜ן לְשָׂרֵ֣י הַמֵּא֗וֹת אֶת־הַֽחֲנִיתִים֙ וְאֶת־הַמָּגִנּוֹת֙ וְאֶת־הַשְּׁלָטִ֔ים אֲשֶׁ֖ר לַמֶּ֣לֶךְ דָּוִ֑יד אֲשֶׁ֖ר בֵּ֥ית הָאֱלֹהִֽים׃ ‬

Han stilte opp alt folket, kvar mann med våpenet sitt i handa, frå høgre sida av huset til venstre sida av huset, bort mot altaret og mot huset, rundt omkring kongen.

וַיַּעֲמֵ֨ד אֶת־כָּל־הָעָ֜ם וְאִ֣ישׁ ׀ שִׁלְח֣וֹ בְיָד֗וֹ מִכֶּ֨תֶף הַבַּ֤יִת הַיְמָנִית֙ עַד־כֶּ֤תֶף הַבַּ֙יִת֙ הַשְּׂמָאלִ֔ית לַמִּזְבֵּ֖חַ וְלַבָּ֑יִת עַל־הַמֶּ֖לֶךְ סָבִֽיב׃ ‬

Så førte dei ut kongssonen og sette krona og vitnemålet på han. Dei gjorde han til konge, og Jojada og sønene hans salva han og ropa: «Leve kongen!»

וַיּוֹצִ֣יאוּ אֶת־בֶּן־הַמֶּ֗לֶךְ וַיִּתְּנ֤וּ עָלָיו֙ אֶת־הַנֵּ֙זֶר֙ וְאֶת־הָ֣עֵד֔וּת וַיַּמְלִ֖יכוּ אֹת֑וֹ וַיִּמְשָׁחֻ֙הוּ֙ יְהוֹיָדָ֣ע וּבָנָ֔יו וַיֹּאמְר֖וּ יְחִ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ס ‬

Då Atalja høyrde lyden av folket som sprang og hylla kongen, kom ho til folket i Herrens hus.

וַתִּשְׁמַ֣ע עֲתַלְיָ֗הוּ אֶת־ק֤וֹל הָעָם֙ הָֽרָצִ֔ים וְהַֽמְהַֽלְלִ֖ים אֶת־הַמֶּ֑לֶךְ וַתָּב֥וֹא אֶל־הָעָ֖ם בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Ho såg, og sjå, kongen stod ved søyla si ved inngangen, og hovdingane og trompetblåsarane var hos kongen. Alt folket i landet gledde seg og bles i trompetane, og songarane med musikkinstrumenta leidde lovsongen. Då reiv Atalja sund kleda sine og ropa: «Forræderi! Forræderi!»

וַתֵּ֡רֶא וְהִנֵּ֣ה הַמֶּלֶךְ֩ עוֹמֵ֨ד עַֽל־עַמּוּד֜וֹ בַּמָּב֗וֹא וְהַשָּׂרִ֣ים וְהַחֲצֹצְרוֹת֮ עַל־הַמֶּלֶךְ֒ וְכָל־עַ֨ם הָאָ֜רֶץ שָׂמֵ֗חַ וְתוֹקֵ֙עַ֙ בַּחֲצֹ֣צְר֔וֹת וְהַמְשֽׁוֹרֲרִים֙ בִּכְלֵ֣י הַשִּׁ֔יר וּמוֹדִיעִ֖ים לְהַלֵּ֑ל וַתִּקְרַ֤ע עֲתַלְיָ֙הוּ֙ אֶת־בְּגָדֶ֔יהָ וַתֹּ֖אמֶר קֶ֥שֶׁר קָֽשֶׁר׃ ס ‬

Presten Jojada sende ut hundreførarane som var sette over hæren, og sa til dei: «Før henne ut mellom rekkjene, og den som følgjer etter henne, skal drepast med sverd.» For presten hadde sagt: «De skal ikkje drepa henne i Herrens hus.»

וַיּוֹצֵא֩ יְהוֹיָדָ֨ע הַכֹּהֵ֜ן אֶת־שָׂרֵ֥י הַמֵּא֣וֹת ׀ פְּקוּדֵ֣י הַחַ֗יִל וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵהֶם֙ הֽוֹצִיא֙וּהָ֙ אֶל־מִבֵּ֣ית הַשְּׂדֵר֔וֹת וְהַבָּ֥א אַחֲרֶ֖יהָ יוּמַ֣ת בֶּחָ֑רֶב כִּ֚י אָמַ֣ר הַכֹּהֵ֔ן לֹ֥א תְמִית֖וּהָ בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Så la dei hand på henne, og då ho kom til inngangen ved Hesteporten ved kongehuset, drap dei henne der.

וַיָּשִׂ֤ימוּ לָהּ֙ יָדַ֔יִם וַתָּב֛וֹא אֶל־מְב֥וֹא שַֽׁעַר־הַסּוּסִ֖ים בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַיְמִית֖וּהָ שָֽׁם׃ פ ‬

Jojada gjorde ei pakt mellom seg sjølv og heile folket og kongen om at dei skulle vera Herrens folk.

וַיִּכְרֹ֤ת יְהוֹיָדָע֙ בְּרִ֔ית בֵּינ֕וֹ וּבֵ֥ין כָּל־הָעָ֖ם וּבֵ֣ין הַמֶּ֑לֶךְ לִהְי֥וֹת לְעָ֖ם לַיהוָֽה׃ ‬

Så gjekk alt folket inn i Baal-tempelet og reiv det ned. Altara og gudebileta hans knuste dei, og Mattan, Baal-presten, drap dei framfor altara.

וַיָּבֹ֨אוּ כָל־הָעָ֤ם בֵּית־הַבַּ֙עַל֙ וַֽיִּתְּצֻ֔הוּ וְאֶת־מִזְבְּחֹתָ֥יו וְאֶת־צְלָמָ֖יו שִׁבֵּ֑רוּ וְאֵ֗ת מַתָּן֙ כֹּהֵ֣ן הַבַּ֔עַל הָרְג֖וּ לִפְנֵ֥י הַֽמִּזְבְּחֽוֹת׃ ‬

Jojada sette tilsynet med Herrens hus i hendene på dei levittiske prestane, som David hadde fordelt til teneste ved Herrens hus, så dei kunne ofra brennoffer til Herren, slik det står skrive i Moselova, med glede og song slik David hadde fastsett.

וַיָּשֶׂם֩ יְהוֹיָדָ֨ע פְּקֻדֹּ֜ת בֵּ֣ית יְהוָ֗ה בְּיַ֨ד הַכֹּהֲנִ֣ים הַלְוִיִּם֮ אֲשֶׁ֣ר חָלַ֣ק דָּוִיד֮ עַל־בֵּ֣ית יְהוָה֒ לְֽהַעֲל֞וֹת עֹל֣וֹת יְהוָ֗ה כַּכָּת֛וּב בְּתוֹרַ֥ת מֹשֶׁ֖ה בְּשִׂמְחָ֣ה וּבְשִׁ֑יר עַ֖ל יְדֵ֥י דָוִֽיד׃ ‬

Han sette portvaktarar ved portane til Herrens hus, så ingen som var urein på nokon måte, kunne koma inn.

וַֽיַּעֲמֵד֙ הַשּׁ֣וֹעֲרִ֔ים עַֽל־שַׁעֲרֵ֖י בֵּ֣ית יְהוָ֑ה וְלֹֽא־יָבֹ֥א טָמֵ֖א לְכָל־דָּבָֽר׃ ‬

Han tok med seg hundreførarane og stormennene og dei som rådde over folket og alt folket i landet. Dei førte kongen ned frå Herrens hus og gjekk gjennom Øvreporten til kongehuset og sette kongen på kongetrona.

וַיִּקַּ֣ח אֶת־שָׂרֵ֣י הַמֵּא֡וֹת וְאֶת־הָֽאַדִּירִים֩ וְאֶת־הַמּֽוֹשְׁלִ֨ים בָּעָ֜ם וְאֵ֣ת ׀ כָּל־עַ֣ם הָאָ֗רֶץ וַיּ֤וֹרֶד אֶת־הַמֶּ֙לֶךְ֙ מִבֵּ֣ית יְהוָ֔ה וַיָּבֹ֛אוּ בְּתֽוֹךְ־שַׁ֥עַר הָֽעֶלְי֖וֹן בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַיּוֹשִׁ֙יבוּ֙ אֶת־הַמֶּ֔לֶךְ עַ֖ל כִּסֵּ֥א הַמַּמְלָכָֽה׃ ‬

Heile folket i landet gledde seg, og byen var roleg. Men Atalja hadde dei drepe med sverd.

וַיִּשְׂמְח֥וּ כָל־עַם־הָאָ֖רֶץ וְהָעִ֣יר שָׁקָ֑טָה וְאֶת־עֲתַלְיָ֖הוּ הֵמִ֥יתוּ בֶחָֽרֶב׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 23

Hovedtema: Presten Jehojada leder en vellykket oppreisning mot dronning Atalja og gjenoppretter Davidslinjen ved å innsette den unge Joasj som konge.

Innhold: I det syvende året samler Jehojada militære ledere, levitter og familiehoder og inngår en pakt med dem i Guds hus. Han organiserer vakthold rundt templet, væpner offiserene med kong Davids våpen, og fører frem prins Joasj som blir kronet og salvet til konge. Da Atalja hører jubelen og ser kongen, roper hun «Forræderi!», men blir ført ut og drept ved Hesteporten. Jehojada inngår en pakt mellom Herren, kongen og folket, og Ba'als tempel med dets alter og avguder blir ødelagt.

Nøkkelord/bilder:

Pakten: Jehojada inngår flere pakter - først med lederne, deretter mellom Gud, konge og folk - som markerer fornyelse av forholdet til Herren.
Davids våpen: Våpnene fra kong David symboliserer kontinuitet i Davidslinjen og legitimitet for den nye kongen.
Templet: Guds hus er sentrum for kroningen og står i kontrast til Ba'als tempel som blir revet ned.
Kronen og vitnesbyrdet: Joasj mottar både kongekronen og vitnesbyrdet (loven), som viser at kongen skal styre under Guds ord.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Krønikebok 23

Personer

Joasj (יוֹאָשׁ) var sønn av kong Akasja og den rettmessige arvingen til Davids trone. Han hadde blitt reddet som spedbarn fra Ataljas massakre av sin tante Josjeba og skjult i tempelet i seks år (2 Krøn 22:11-12). I dette kapittelet blir han, som syvåring, ført frem og kronet til konge over Juda.

Jojada var øversteprest i Jerusalem og den sentrale skikkelsen bak kuppet mot Atalja. Han var gift med Josjeba, datter av kong Joram, som hadde reddet den unge Joasj fra Ataljas massakre (2 Krøn 22:11). Jojada fremstår som den egentlige lederen av opprøret, og hans rolle illustrerer hvor mektig øverstepresten kunne være i Juda.

Atalja var datter av Akab og Jesabel fra Nordriket, og mor til kong Akasja. Da sønnen døde, grep hun makten og utryddet nesten hele kongehuset – den eneste kvinnen som regjerte som dronning i Juda. Hun representerte Ba'al-kulten som hadde spredt seg fra Nordriket, og hennes seks år lange styre (ca. 841-835 f.Kr.) var en alvorlig trussel mot den davidiske dynastilinjen.

De fem offiserene som nevnes ved navn (Asarja sønn av Jeroham, Jisjmael sønn av Johanan, Asarja sønn av Obed, Ma'aseja sønn av Adaja, og Elisjafat sønn av Sikri) var «høvedsmenn over hundre» – militære ledere som Jojada inngikk pakt med. At Krønikeboken navngir dem alle, understreker hendelsens historiske betydning.

Steder

Herrens hus (tempelet) var sentrum for hele kuppet. Den unge kongen hadde vært skjult der i seks år, og kroningen fant sted i tempelområdet. Kapittelet nevner flere spesifikke steder: «Grunnvollporten» (שַׁעַר הַיְסוֹד, sha'ar hayesod, v.5), som trolig var en av templets innganger, og folket var samlet i «forgårdene til Herrens hus». At kroningen skjedde ved tempelet, fremhevet den religiøse legitimiteten til Joasj som Davids etterkommer.

Hesteportens inngang ved kongens palass (v.15) var stedet hvor Atalja ble henrettet. Jojada beordret at hun skulle føres ut av tempelområdet før hun ble drept, for å unngå å vanhellige det hellige stedet med blodsutgytelse.

Ba'als tempel (v.17) hadde blitt bygget i Jerusalem under Ataljas innflytelse. At et slikt tempel fantes i Juda, viser hvor langt den kanaaneiske religionen hadde spredt seg. Ødeleggelsen av dette tempelet var en sentral del av den religiøse renselsen.

Hendelser og skikker

Kroningsritualet beskrives detaljert i vers 11: kongesønnen ble ført frem, påsatt «diademet» (נֵזֶר, nezer – kongekronen) og gitt «vitnesbyrdet» (עֵדוּת, edut). Dette «vitnesbyrdet» var trolig en skriftrulle med loven eller paktsdokumentet som kongen skulle styre etter (jf. 5 Mos 17:18-20). Deretter ble han salvet – en handling som markerte Guds utvelgelse og ga kongen en hellig status.

Sabbatsvaktskiftet (v.4-8) ble strategisk utnyttet. På sabbaten byttet tempelvaktene skift, noe som betydde at dobbelt så mange menn var tilgjengelige. Jojada beholdt både den avgående og den påtroppende vakten, og dermed hadde han en større styrke uten å vekke mistanke.

Paktsslutningen (v.3, 16) var todelt: først en pakt mellom lederne og kongen i Guds hus, deretter en bredere pakt mellom Jojada, folket og kongen om å være «et folk for Herren». Dette mønsteret med fornyelse av pakten ved tronskifte var viktig i Judas teologi.

Nøkkelbegreper

«Folket i landet» (עַם הָאָרֶץ, am ha'arets) nevnes flere ganger (v.13, 20, 21). I denne perioden betegnet uttrykket den frie, jordeiende befolkningen i Juda – en maktfaktor som kunne påvirke kongeinnsettelser. Deres glede over Joasj' kroning viser at Ataljas styre manglet folkelig støtte.

«Kongens søyle» (עַל־עַמּוּדוֹ, al-ammudo – «ved sin søyle») i vers 13 var en fast plass ved tempelinngangen der kongen sto ved seremonier. Denne søylen var trolig en av de to bronjesøylene Jakin og Boas som Salomo hadde reist (2 Krøn 3:17), og plasseringen markerte kongens spesielle posisjon som bindeledd mellom Gud og folket.

Mattan (v.17), Ba'alspresten som ble drept, har et ironisk navn – det betyr «gave» på hebraisk og var paradoksalt nok et vanlig teofort navn knyttet til Jahve. At han ble drept foran altrene, minner om profeten Elias' henrettelse av Ba'alsprofetene ved bekken Kisjon (1 Kong 18:40).

Personer14

Adaja1 Asarja1 Atalja (Akasjas mor, dronning)3 Ba'al (Kanaaneisk gud dyrket av israelittene)1 David3 Elisjafat1 Ismael1 Jeroham1 Johanan1 Jojada (Presten som veiledet kong Joasj av Juda)5 Maaseja1 Mattan1 Obed (Boas og Ruts sønn)1 Sikri1

Alle personer →

Viktige ord7

Jojada — En prest i Jerusalem som spilte en nøkkelrolle i å styrte dronning Atalja og gjeninnsette kong Joas på tronen.
Atalja — En ond dronning av Juda som drepte alle kongelige etterkommerne for å beholde makten, men mislyktes i å drepe Joas.
Joas — Den unge kongen av Juda som ble beskyttet og oppfostret av Jojada, og senere gjeninnsatt som konge med Jojadas hjelp.
Tempel — Et hellig sted der folk tilbad Gud og utførte religiøse seremonier. I dette kapittelet refererer det til Salomos tempel i Jerusalem.
Paktens ark — En hellig relikvie som inneholdt steintavlene med De ti bud, som Gud ga til Moses på Sinai-fjellet. Arken symboliserte Guds nærvær blant Israels folk.
Levittene — Medlemmer av Levis stamme, som hadde ansvar for å tjene i templet og utføre religiøse plikter.
Sabbat — Den syvende dagen i uken, som Gud hvilte på etter å ha skapt verden. Israelittene skulle også hvile og ære Gud på denne dagen.