FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 30

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hiskia sende bod til heile Israel og Juda, og han skreiv òg brev til Efraim og Manasse, og bad dei koma til Herrens hus i Jerusalem for å halda påske for Herren, Israels Gud.
Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse, om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.
Kongen og hovdingane hans og heile forsamlinga i Jerusalem hadde rådslege seg imellom om å halda påske i den andre månaden.
Kongen og hans høvdinger og hele forsamlingen i Jerusalem var blitt enige om å holde påsken i den andre måneden.
For dei kunne ikkje halda han til vanleg tid, sidan prestane ikkje hadde helga seg i tilstrekkeleg tal, og folket hadde ikkje samla seg i Jerusalem.
De kunne nemlig ikke holde den til fastsatt tid, for prestene hadde ikke helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket hadde ikke samlet seg i Jerusalem.
Dette tykte kongen og heile forsamlinga var rett.
Dette syntes kongen og hele forsamlingen var riktig.
Så vedtok dei å senda ut ei kunngjering i heile Israel, frå Be'er-Sjeba til Dan, at folket skulle koma og halda påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For det var lenge sidan dei hadde halde han slik det var føreskreve.
De besluttet å sende ut en kunngjøring i hele Israel, fra Be'er-Sjeba til Dan, om at folk skulle komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For de hadde lenge ikke feiret den slik det var foreskrevet.
Så drog bodberarane ut med breva frå kongen og hovdingane hans gjennom heile Israel og Juda, med denne bodskapen frå kongen: «Israelittar! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han venda seg til den resten som er att av dykk, dei som har sloppe unna hendene til assyrarkongen.
Sendbudene dro ut med brevene fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, og sa etter kongens befaling:
Ver ikkje som fedrane og brørne dykkar, som var trulause mot Herren, fedranes Gud, så han gav dei over til øydelegging, slik de sjølve ser.
Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
Gjer ikkje nakken stiv som fedrane dykkar! Gjev handa til Herren og kom til heilagdomen hans, som han har helga for all tid, og ten Herren dykkar Gud, så den brennande vreiden hans kan venda seg bort frå dykk.
Vær ikke hardnakkede som deres fedre, men gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har innviet for evig. Tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg fra dere.
For om de vender om til Herren, skal brørne og borna dykkar finna miskunn hos dei som held dei fanga, og dei skal få venda attende til dette landet. For Herren dykkar Gud er nådig og miskunnsam, og han vil ikkje venda andletet bort frå dykk om de vender om til han.»
For når dere vender om til Herren, skal deres brødre og sønner finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt fra dere hvis dere vender om til ham.»
Bodberarane drog frå by til by i Efraim og Manasse og heilt til Sebulon, men folk lo av dei og spotta dei.
Sendbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk lo av dem og spottet dem.
Men nokre frå Asjer, Manasse og Sebulon audmjuka seg og kom til Jerusalem.
Likevel var det noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.
Også i Juda verka Guds hand, så dei fekk eitt hjarte til å gjera det kongen og hovdingane hadde bode etter Herrens ord.
Også i Juda virket Guds hånd, så han gav dem ett hjerte til å gjøre det kongen og høvdingene hadde befalt etter Herrens ord.
Mykje folk samla seg i Jerusalem for å halda høgtida med usyra brød i den andre månaden, ei svært stor forsamling.
En stor folkemengde samlet seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden – en veldig stor forsamling.
Dei tok til å riva ned altara som var i Jerusalem, og alle røykjelsesaltara tok dei bort og kasta i Kedron-bekken.
De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem. Alle røkelsesalterne tok de også bort og kastet dem i Kedron-bekken.
Så slakta dei påskelammet på den fjortande dagen i den andre månaden. Prestane og levittane skamma seg, og dei helga seg og bar brennoffer til Herrens hus.
De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg og helliget seg, og de bar brennoffer inn i Herrens hus.
Dei stod på plassane sine, slik det var fastsett etter lova til Moses, Guds mann. Prestane skvette blodet dei fekk frå levittane.
De stod på sin plass etter forskriftene, i samsvar med gudsmannen Moses' lov. Prestene stenket blodet som de mottok fra levittenes hånd.
For det var mange i forsamlinga som ikkje hadde helga seg, og levittane måtte slakta påskelammet for alle som ikkje var reine, så dei kunne vigast til Herren.
For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, og levittene måtte slakte påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.
Ei stor mengd av folket, mange frå Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikkje reinsa seg, men åt likevel påskelammet, annleis enn det var føreskreve. Men Hiskia bad for dei og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgje
En stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men spiste likevel påskelammet, i strid med det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi
kvar den som har vendt hjarta sitt til å søkja Gud, Herren, sine fedrars Gud, sjølv om han ikkje er rein etter føresegnene for heilagdomen.»
hver den som har vendt sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er ren etter helligdommens renhetskrav.»
Og Herren høyrde Hiskia og lækte folket.
Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
Israelittane som var til stades i Jerusalem, heldt høgtida med usyra brød i sju dagar med stor glede. Levittane og prestane lova Herren dag for dag med kraftfulle instrument for Herren.
Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede. Levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag med kraftige instrumenter for Herren.
Hiskia tala velvilleg til alle levittane som synte god dugleik i tenesta for Herren. Dei heldt høgtidsmåltid i sju dagar, ofra fredsoffer og prisa Herren, sine fedrars Gud.
Hiskia talte oppmuntrende til alle levittene som viste god innsikt i tjenesten for Herren. De holdt høytidsmåltid i syv dager, ofret fredsoffer og bekjente for Herren, sine fedres Gud.
Så vart heile forsamlinga samde om å halda høgtid i sju dagar til, og dei heldt høgtid i sju dagar med glede.
Hele forsamlingen ble enig om å feire i syv dager til, og de holdt fest i syv dager med glede.
For Hiskia, kongen i Juda, gav forsamlinga tusen oksar og sju tusen sauer. Og hovdingane gav forsamlinga tusen oksar og ti tusen sauer. Mange prestar helga seg.
For Hiskia, Judas konge, gav forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer. Og høvdingene gav forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer. Et stort antall prester helliget seg.
Heile forsamlinga i Juda gledde seg, både prestane og levittane og heile forsamlinga som var komen frå Israel, og dei framande som hadde kome frå Israels land, og dei som budde i Juda.
Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og de som bodde i Juda.
Det var stor glede i Jerusalem, for sidan dagane til Salomo, son til David, Israels konge, hadde det ikkje hendt noko slikt i Jerusalem.
Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde ikke noe slikt hendt i Jerusalem.
Så reiste prestane og levittane seg og velsigna folket. Røysta deira vart høyrd, og bøna deira nådde opp til hans heilage bustad i himmelen.
Så reiste de levittiske prestene seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
←→