FLOGVIT
.bible

2. PeterKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Men det fanst òg falske profetar mellom folket, slik det òg skal koma falske lærarar mellom dykk. Dei skal snika inn øydeleggjande vranglærer og fornekta Meisteren som kjøpte dei fri, og føra brå undergang over seg sjølve.
Men det fantes også falske profeter blant folket, slik det også blant dere vil komme falske lærere. De vil i hemmelighet innføre ødeleggende vranglærer og til og med fornekte Herren som kjøpte dem fri. Slik fører de en brå undergang over seg selv.
Mange skal følgja dei i deira utsvevande liv, og på grunn av dei skal sanningsvegen bli spotta.
Mange vil følge dem i deres utsvevende liv, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.
I griskheit skal dei utnytta dykk med oppdikta ord. Domen over dei har lenge vore verksam, og undergangen deira slumrar ikkje.
I sin grådighet vil de utnytte dere med oppdiktede ord. Men dommen over dem er for lengst i virksomhet, og deres undergang slumrer ikke.
For Gud sparte ikkje englane som synda, men kasta dei ned i Tartaros og overgav dei til mørkers lekkjer, der dei vert haldne til dom.
For Gud sparte ikke engler som syndet, men styrtet dem ned i Tartaros og overgav dem til mørkets lenker for å holdes til dom.
Han sparte heller ikkje den gamle verda, men tok vare på Noa, ein forkynnar av rettferd, som den åttande, då han let storflaumen koma over ei verd av ugudelege.
Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med sju andre, da han lot vannflommen komme over de ugudelige.
Han dømde byane Sodoma og Gomorra til øydelegging og la dei i oske, til eit åtvarande døme for dei som seinare ville leva ugudeleg.
Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske, som et advarende eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.
Men han fria ut den rettferdige Lot, som vart plaga av den usømelege livsførselen til dei lovlause.
Men han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av de lovløses utsvevende livsførsel.
For denne rettferdige mannen, som budde mellom dei, pinte dag etter dag si rettferdige sjel over dei lovlause gjerningane han såg og høyrde.
For denne rettferdige mannen bodde blant dem, og dag etter dag ble hans rettferdige sjel pint av de lovløse gjerningene han så og hørte.
Herren veit å fria dei gudfryktige ut frå prøvingar, og å halda dei urettferdige under straff til domens dag.
Herren vet altså å utfri de gudfryktige fra prøvelser, og å holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag.
Dette gjeld særleg dei som følgjer kjøtet i ureine lyster og foraktar herredøme. Desse freidige og sjølvgode menneska skjelv ikkje for å spotta dei himmelske maktene.
Dette gjelder særlig dem som følger kjødets urene lyster og forakter myndighet. Dumdristige og selvgode som de er, skjelver de ikke for å spotte himmelske makter.
Ikkje eingong englar, som er større i styrke og makt, kjem med spottande dom mot dei framfor Herren.
Selv englene, som er større i styrke og makt, bærer ikke frem spottende dom mot dem for Herren.
Men desse menneska er som vitlause dyr, fødde av naturen til å verta fanga og øydelagde. Dei spottar det dei ikkje forstår, og skal gå til grunne i sin eigen undergang.
Men disse er som ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå. De spotter det de ikke forstår, og skal gå til grunne i sin egen fordervelse.
Dei skal få att for urett som løn for uretten sin. Dei set si glede i å svira midt på dagen. Dei er skamflekker og lytefullingar når dei fråtsar i svika sine medan dei et saman med dykk.
De skal høste urettens lønn. De setter sin glede i å svire midt på dagen. De er flekker og skampletter som fryder seg i sine bedragerier mens de holder festmåltid sammen med dere.
Dei har auge fulle av hor og kan ikkje slutta å synda.
Øynene deres er fulle av hor og umettelige på synd. De lokker til seg ubefestede sjeler. De har et hjerte som er trent i grådighet. Forbannelsens barn!
Dei har forlate den rette vegen og fare vill. Dei følgde vegen til Bileam, son til Beor, som elska løn for urett.
De har forlatt den rette veien og faret vill. De har fulgt Bileam, Beors sønn, på hans vei, han som elsket urettens lønn.
Men han vart irettesett for si lovløyse: Eit mållaust esel tala med menneskerøyst og hindra profeten i galskapen hans.
Men han ble irettesatt for sin synd: Et stumt esel talte med menneskerøst og hindret profetens galskap.
Desse er kjelder utan vatn og tåkedis drivne av stormen. Det djupaste mørker er sett av til dei.
Disse er kilder uten vann og tåke som drives av stormen. Det dypeste mørke er gjort klart for dem.
For dei talar store og tome ord, og lokkar med kjøtets lyster og utsvevingar dei som nettopp har kome seg bort frå dei som lever i villfaringa.
For med tomme, oppblåste ord lokker de med kjødets lyster og utsvevelser dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.
Dei lovar dei fridom, men er sjølve slavar under øydelegginga. For det ein ligg under for, det er ein òg slave av.
De lover dem frihet, men er selv slaver av fordervelsen. For det man er beseiret av, er man også blitt slave under.
For dersom dei har kome seg unna ureinskapen i verda ved å kjenna Herren og frelsaren vår Jesus Kristus, men så vert innfløkte i det att og ligg under, då har det siste vorte verre for dei enn det fyrste.
For dersom de har unnsluppet verdens urenhet gjennom kunnskapen om vår Herre og frelser Jesus Kristus, men så igjen blir innviklet i det og beseiret, da er det siste blitt verre for dem enn det første.
Det hadde vore betre for dei å aldri ha kjent rettferdsvegen enn å kjenna han og så venda seg bort frå det heilage bodet som vart overlevert dei.
Det hadde vært bedre for dem om de aldri hadde lært rettferdighetens vei å kjenne, enn at de etter å ha kjent den, vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.
Det har hendt dei som det sanne ordtaket seier: «Hunden vender attende til sitt eige spy», og: «Eit nyvaskat svin veltar seg i søla att.»
Det har gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Den vaskede grisen velter seg igjen i søla.
←→