AmosKapittel 3

Høyr dette ordet som Herren har tala mot dykk, Israels born, mot heile den ætta eg førte opp frå Egypt:
Berre dykk har eg kjent ut av alle ætter på jorda. Difor vil eg straffa dykk for alle misgjerningane dykkar.
Kan to gå saman utan at dei har avtala det?
Ryt løva i skogen utan at ho har fanga bytte? Lèt den unge løva røysta si lyda frå hiet utan at ho har fått tak i noko?
Fell fuglen i snara på marka utan at det er ei felle for henne? Sprett snara opp frå bakken utan at ho har fanga noko?
Blir det blåst i horn i ein by utan at folket skjelv? Hender det ei ulukke i ein by utan at Herren har gjort det?
For Herren Gud gjer ikkje noko utan at han har openberra løyndomen sin for tenarane sine, profetane.
Løva har ryta – kven vert ikkje redd? Herren Gud har tala – kven kan la vera å profetera?
Rop det ut over borgene i Asjdod og over borgene i Egypt og sei: Samla dykk på fjella ved Samaria og sjå den store uroa der og undertrykkinga midt i byen!
Dei veit ikkje å gjera det som er rett, seier Herren, dei som samlar vald og ran i borgene sine.
Difor, så seier Herren Gud: Ein fiende skal kringsetja landet og riva ned forsvaret ditt, og borgene dine skal plyndrast.
Så seier Herren: Liksom gjetaren bergar to leggbein eller ein øyreflipp frå løvegapet, slik skal Israels born bergast, dei som sit i Samaria med eit hjørne av ei seng og eit stykke av ein divan.
Høyr og vitna mot Jakobs hus, seier Herren Gud, Allhærs Gud.
For den dagen eg straffar Israel for syndene deira, skal eg òg heimsøkja altara i Betel. Horna på altaret skal hoggast av og falla til jorda.
Eg skal slå ned vinterhuset saman med sommarhuset. Elfenbeinshusa skal gå til grunne, og mange hus skal verta borte, seier Herren.