Domssøndag / Kristi kongedag
Kirkeårets siste søndag. Kristi gjenkomst og den endelige dommen.
Bibelsk grunnlag
Lignelsen om sauene og geitene: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere... Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25:31-46). Daniels syn om Menneskesønnen: «En som var lik en menneskesønn, kom med himmelens skyer... Han fikk herredømme, ære og rike» (Dan 7:13-14). Åpenbaringen 21:1-5 om den nye himmel og den nye jord: «Se, jeg gjør alle ting nye.»
Betydning
Kirkeåret ender med blikket fremover — Kristus som kommer igjen som dommer og konge. Dommen i Matt 25 er overraskende konkret: det er handlingene mot «de minste» som avgjør. Kristi kongevelde er ikke en fjern fremtidshendelse — det er en nåtidig realitet som skal fullbyrdes. Historien har et mål: Guds rike fullendes.
GT-forbindelser
Daniel 7:13-14 om Menneskesønnen som kjernetekst. Jesaja 65:17 og 66:22 om den nye himmel og den nye jord. Sakarja 14:9: «Herren skal være konge over hele jorden.» Salme 96 og 98 om at Herren kommer for å dømme jorden. Jesaja 11:1-9 om fredsriket der ulven bor med lammet.
Liturgisk kontekst
Hvit eller grønn farge. Kirkeårets siste søndag — neste søndag er 1. søndag i advent og et nytt kirkeår begynner. Sirkelen sluttes: fra venting (advent) gjennom fødsel, død, oppstandelse og Åndens virke til dommen og fullendelsen.
Historie
Kristi kongedag ble innført i den katolske kirken av Pius XI i 1925, men temaet om dom og gjenkomst på kirkeårets siste søndag er langt eldre i protestantisk tradisjon. Luther la vekt på Kristi kongevelde som en trøst for de troende og en advarsel til undertrykkere.