MatteusKapittel 18

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om den bortkomne sauenML

I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).

Matteus(du leser)

10Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.

11[For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]

12Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?

13Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.

14Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.

1Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.

2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

3Da fortalte han dem denne lignelsen:

4«Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?

5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.

6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'

7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

I samme stund kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er så den største i himmelriket?»
Da kalte han til seg et barn og stilte det midt iblant dem,
og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke vender om og blir som barn, kommer dere aldri inn i himmelriket.»
Den som altså ydmyker seg som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Og den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg.
Men den som fører en av disse små som tror på meg, til fall, for ham var det bedre om en møllesten ble hengt om halsen hans og han ble senket i havets dyp.
Ve verden for det som fører til fall! For slikt må komme, men ve det mennesket som det kommer gjennom.
Om hånden eller foten din fører deg til fall, hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender og begge føtter og bli kastet i den evige ild.
Og om øyet ditt fører deg til fall, riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øynene og bli kastet i helvetes ild.
Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.
[For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]
Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?
Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.
Om din bror synder mot deg, gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, har du vunnet din bror tilbake.
Men hører han ikke, ta da med deg én eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord.
Nekter han å høre på dem, så si det til menigheten. Vil han heller ikke høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning og en toller.
Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Igjen, sannelig, jeg sier dere: Om to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn måtte være, skal de få det av min Far i himmelen.
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Da kom Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger kan min bror synde mot meg, og jeg skal tilgi ham? Opptil sju ganger?»
Jesus sa til ham: «Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men syttisju ganger.»
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
Da han begynte oppgjøret, ble en mann ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges, sammen med konen og barna og alt han eide, så gjelden kunne bli betalt.
Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!'
Herren fikk inderlig medfølelse med denne tjeneren, lot ham gå og etterga ham gjelden.
Men da tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: 'Betal tilbake det du skylder!'
Da kastet medtjeneren seg ned og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk ham kastet i fengsel, der han skulle sitte til gjelden var betalt.
Da de andre tjenerne så det som skjedde, ble de svært bedrøvet. De gikk til herren sin og fortalte ham alt som hadde hendt.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du bønnfalt meg.
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
Og herren ble vred og overga ham til bødlene til han hadde betalt alt han skyldte.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver av dere av hjertet tilgir sin bror.»