Juledag
Inkarnasjonen — at Gud ble menneske.
Bibelsk grunnlag
Johannesevangeliets prolog: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet» (Joh 1:1-18). Hebreerbrevet 1:1-6 om Sønnen som avglans av Guds herlighet og uttrykt bilde av hans vesen. Titus 2:11: «Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.»
Betydning
Mens julaften fokuserer på fødselsberetningen, løfter juledag blikket til det kosmiske: Skaperen selv stiger inn i skaperverket. Ordet som var hos Gud fra evighet av tar menneskelig skikkelse. Dette er ikke bare en fødsel — det er en kosmisk hendelse der evigheten bryter inn i tiden.
GT-forbindelser
Ordets skaperkraft: «Gud sa: Bli lys! Og det ble lys» (1 Mos 1:3) — det samme Ordet som nå tar bolig iblant oss. Jesaja 52:7-10: «Alle jordens ender får se frelsen fra vår Gud.» Visdomslitteraturens personifisering av Guds visdom (Ordsp 8:22-31) som et forbilde på Logos-teologien.
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Høytidelig gudstjeneste. Johannesprologen er den klassiske juledagsteksten som løfter perspektivet fra stalldøren til den kosmiske inkarnasjonen. Mange tradisjoner har ottesang (morgengudstjeneste) med Lukas 2-teksten og høymesse med Johannes 1.
Historie
Juledag 25. desember ble den offisielle feiringsdagen i vestkirken fra 300-tallet. Keiser Konstantins tid ga julefeiringen et løft. Gjennom middelalderen ble julefeiringen utvidet med dramatiske fremstillinger av fødselsberetningen (krybbespill).