FLOGVIT
Tema
.bible

OrdspråkeneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Roper ikke visdommen? Løfter ikke forstanden sin røst?
På toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes, har hun stilt seg opp.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
Til dere, mennesker, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.
Lær klokskap, dere uerfarne, og dere dårer, få forstand i hjertet!
Hør, for jeg taler om viktige ting, og mine lepper åpner seg med det som er rett.
For min munn taler sannhet, og ondskap er en styggedom for mine lepper.
Alle ord fra min munn er rettferdige, det er ikke noe falskt eller forvrengt i dem.
De er alle klare for den som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.
Ta imot min formaning fremfor sølv, og kunnskap fremfor det fineste gull.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatter kan måle seg med den.
Jeg, visdommen, bor sammen med klokskapen, og jeg finner kunnskap og omtanke.
Å frykte Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, ond ferd og falsk tale – det hater jeg.
Hos meg er råd og visdom, jeg er forstand, hos meg er styrke.
Ved meg regjerer konger, og fyrster fastsetter det som er rett.
Ved meg styrer ledere, og stormenn dømmer rettferdig.
Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg iherdig, finner meg.
Rikdom og ære er hos meg, varig velstand og rettferdighet.
Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull, og min avkastning er bedre enn utvalgt sølv.
Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier.
Slik lar jeg dem som elsker meg, arve rikdom, og jeg fyller deres skattkamre.
Herren skapte meg som begynnelsen av sin vei, den første av hans gjerninger i gammel tid.
Fra evighet av ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
Da dypene ikke fantes, ble jeg født, da det ennå ikke var kilder rike på vann.
Før fjellene ble grunnfestet, før haugene ble jeg født.
Før han hadde skapt jorden og markene, og det første av jordens støv.
Da han grunnla himmelen, var jeg der. Da han tegnet en sirkel over dypet,
da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke,
da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han la jordens grunnvoller –
da var jeg hos ham som en mesterbygger. Jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans ansikt.
Jeg frydet meg over hans jord, og min glede var hos menneskenes barn.
Så hør nå på meg, mine barn! Salige er de som holder seg til mine veier.
Hør på formaningen og bli vise, forsøm den ikke!
Salig er det mennesket som hører på meg, som våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.
For den som finner meg, finner livet og får nåde fra Herren.
Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel. Alle som hater meg, elsker døden.
←→