Påskedag
Oppstandelsens dag — den kristne troens sentrum og kirkeårets høydepunkt.
Bibelsk grunnlag
Alle fire evangelier forteller om den tomme graven. Tidlig søndag morgen kommer kvinner til graven med salveolje, men finner steinen rullet bort. En engel forkynner: «Han er ikke her, han er oppstått!» I Matteus møter de den oppstandne Jesus på veien tilbake (Matt 28:1-10). I Markus flykter kvinnene i frykt og undring (Mark 16:1-8). I Lukas husker de Jesu ord om at han måtte lide og oppstå (Luk 24:1-12). I Johannes kommer Maria Magdalena alene, finner graven tom og møter Jesus som hun først tror er gartneren — til han sier navnet hennes (Joh 20:1-18). Paulus oppsummerer: «Hvis Kristus ikke er oppstått, da er deres tro uten mening» (1 Kor 15:14).
Betydning
Oppstandelsen er bekreftelsen på at Jesu offer ble godtatt av Gud. Døden er beseiret — ikke som en abstrakt idé, men som en historisk hendelse med vitner. Jesus er rettferdiggjort som Guds Sønn (Rom 1:4). De troende har del i oppstandelsen: «Som alle dør i Adam, skal alle få liv i Kristus» (1 Kor 15:22). Dåpen er en deltakelse i Jesu død og oppstandelse (Rom 6:3-4). Uten påskedag faller hele den kristne troen sammen — korset alene er et nederlag, men den tomme graven gjør det til en seier.
GT-forbindelser
Jonas tre dager og tre netter i fiskens buk er det fremste gammeltestamentlige forbildet på oppstandelsen, som Jesus selv pekte på (Matt 12:40). Isaks «ofring» på Moria-fjellet der Abraham får sønnen tilbake «som fra de døde» (1 Mos 22, jf. Hebr 11:19). Utgangen fra Egypt — som Israel gikk gjennom Rødehavet fra trelldom til frihet, gikk Kristus gjennom døden til oppstandelse. Esekiels syn om de tørre knoklene som får liv (Esek 37). Hosea 6:2: «Den tredje dagen reiser han oss opp.»
Liturgisk kontekst
Hvit farge. Kirkeårets absolutte høydepunkt, viktigere enn jul. Gudstjenesten preges av jubel, hvite klær, lys og blomster. Påskehilsenen «Kristus er oppstanden! — Ja, han er sannelig oppstanden!» brukes i mange tradisjoner. Påsketiden varer i femti dager frem til pinse. De tidligste kristne feiret oppstandelsen hver søndag — søndagen er «den lille påskedagen». Påskedatoen fastsettes etter den første fullmånen etter vårjevndøgn.
Historie
Påske har vært feiret fra den aller tidligste kirken. De første kristne, som var jødiske, feiret oppstandelsen i sammenheng med Pesach. Quartodeciman-striden i det 2. århundret handlet om hvorvidt påske skulle feires på 14. Nisan (sammen med jødisk Pesach) eller alltid på en søndag. Konsilet i Nikea (325) fastslo søndagsregelen. Den vestlige og østlige kirken bruker ulik kalenderberegning, så ortodoks og vestlig påske faller ofte på ulike datoer.