EsekielKapittel 11

Så lyfte Anden meg opp og førte meg til austporten i Herrens hus, den som vender mot aust. Og sjå, ved inngangen til porten stod tjuefem menn. Mellom dei såg eg Jaasanja, son til Azzur, og Pelatja, son til Benaja, leiarar for folket.
Ånden løftet meg opp og førte meg til den østre porten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn. Blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
Og han sa til meg: «Menneske, dette er dei mennene som tenkjer ut urett og gjev vonde råd i denne byen.
Han sa til meg: Menneskesonn, dette er mennene som pønsker på urett og gir onde råd i denne byen.
Dei seier: 'Er det ikkje snart tid for å byggja hus? Byen er gryta, og vi er kjøtet.'
Det er ikke snart tid for å bygge hus. Byen er gryta, og vi er kjøttet.
Difor, profeter mot dei! Profeter, menneske!
Derfor skal du profetere mot dem. Profetér, menneskesonn!
Då fall Herrens Ande over meg, og han sa til meg: «Sei: Så seier Herren: Slik har de sagt, Israels hus, og det som stig opp i hugen dykkar, det kjenner eg.»
Herrens Ånd falt over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere talt, Israels hus, og jeg kjenner tankene som stiger opp i dere.
De har auka talet på drepne i denne byen og fylt gatene med drepne.
Dere har økt tallet på dem dere har drept i denne byen og fylt gatene med drepte.
Difor, så seier Herren Gud: Dei drepne som de har lagt der, dei er kjøtet, og byen er gryta. Men dykk skal eg føra ut av henne.
Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt der, de er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.
Sverdet har de frykta, og sverd vil eg la koma over dykk, seier Herren Gud.
Sverdet frykter dere, og sverdet skal jeg la komme over dere, sier Herren Gud.
Eg vil føra dykk ut av byen og gje dykk i hendene på framande og halda dom over dykk.
Jeg skal føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hånd og holde dom over dere.
De skal falla for sverd. Ved Israels grense vil eg døma dykk, og de skal kjenna at eg er Herren.
For sverdet skal dere falle. Ved Israels grense skal jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Byen skal ikkje vera ei gryte for dykk, og de skal ikkje vera kjøt i henne. Ved Israels grense vil eg døma dykk.
Byen skal ikke være noen gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Ved Israels grense skal jeg dømme dere.
Og de skal kjenna at eg er Herren, for de har ikkje følgt forskriftene mine og ikkje halde lovene mine, men de har gjort som dei folkeslaga som bur rundt dykk.
Da skal dere kjenne at jeg er Herren, dere som ikke har fulgt mine forskrifter og ikke holdt mine lover, men har levd etter skikkene hos folkeslagene rundt dere.
Medan eg profeterte, døydde Pelatja, son til Benaja. Då fall eg ned på andletet og ropa med høg røyst: «Å, Herre Gud! Vil du gjera heilt ende på det som er att av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre helt ende på dem som er igjen av Israel?
Då kom Herrens ord til meg:
Herrens ord kom til meg:
«Menneske, brørne dine, ja brørne dine, dine næraste slektningar og heile Israels hus, alle saman – det er dei som innbyggjarane i Jerusalem seier om: 'Dei er langt borte frå Herren. Til oss er landet gjeve til eige.'
Menneskesonn, dine brødre, ja, dine brødre, dine løsningsberettigede slektninger og hele Israels hus – det er om dem Jerusalems innbyggere sier: «De er langt borte fra Herren. Til oss er landet gitt som eiendom.»
Difor, sei: Så seier Herren Gud: Sjølv om eg har ført dei langt bort mellom folkeslaga og spreidd dei ut i landa, har eg vore ein heilagdom for dei i nokon mon i dei landa dei har kome til.
Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har ført dem langt bort blant folkeslagene og spredt dem i landene, har jeg likevel vært en helligdom for dem i noen grad i de landene de er kommet til.
Difor, sei: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk frå folkeslaga og henta dykk heim frå dei landa de er spreidde i, og eg vil gje dykk Israels land.
Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg skal samle dere fra folkene og hente dere tilbake fra de landene dere er spredt i, og jeg skal gi dere Israels land.
Og dei skal koma dit og fjerna alle dei motbydelege tinga og styggedommane frå landet.
Dit skal de komme og fjerne alle avskyelige avguder og alle styggedommer derfra.
Eg vil gje dei eitt hjarte og leggja ein ny ande i dei. Eg vil ta steinhjartet ut av kroppen deira og gje dei eit hjarte av kjøt og blod,
Jeg skal gi dem ett hjerte og legge en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et hjerte av kjøtt og blod.
så dei skal følgja forskriftene mine og halda lovene mine og leva etter dei. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.
Da skal de følge mine forskrifter og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Men dei som har hjartet vendt mot dei motbydelege tinga og styggedommane sine, deira gjerningar skal eg la koma over deira eige hovud, seier Herren Gud.
Men de som har hjertet vendt mot sine avskyelige avguder og styggedommer, deres gjerninger skal jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
Då lyfte kerubane vengene sine, og hjula var ved sida av dei, og herlegdomen til Israels Gud var over dei.
Da løftet kjerubene vingene, og hjulene fulgte med dem. Israels Guds herlighet var over dem.
Herrens herlegdom steig opp frå byen og stansa over fjellet som ligg aust for byen.
Herrens herlighet steg opp fra byen og stanset på fjellet øst for byen.
Og Anden lyfte meg opp og førte meg til dei bortførte i Kaldea, i eit syn ved Guds Ande. Og synet eg hadde sett, steig opp og forsvann frå meg.
Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.
Og eg fortalde dei bortførte alle Herrens ord som han hadde synt meg.
Jeg fortalte de bortførte alle de ordene Herren hadde vist meg.