FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det sjuande året, den tiande dagen i den femte månaden, kom nokre av dei eldste i Israel for å søkja råd hos Herren, og dei sette seg framfor meg.
I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å rådspørre Herren, og de satte seg ned foran meg.
Då kom ord frå Herren til meg:
Da kom Herrens ord til meg:
Menneske, tal til dei eldste i Israel og sei til dei: Så seier Herren Gud: Kjem de for å søkja råd hos meg? Så sant eg lever, eg vil ikkje la dykk spørja meg, seier Herren Gud.
Menneske, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å rådspørre meg dere er kommet? Så sant jeg lever, jeg lar meg ikke rådspørre av dere, sier Herren Gud.
Vil du døma dei, vil du døma dei, menneske? Gjer dei kjende med dei avskyelege tinga fedrane deira gjorde.
Vil du dømme dem, vil du dømme, menneske? Gjør dem kjent med fedrenes avskyelige gjerninger!
Sei til dei: Så seier Herren Gud: Den dagen eg valde Israel og lyfte handa mi og svor til ætta av Jakobs hus, og gjorde meg kjend for dei i Egypt – eg lyfte handa mi og sa: Eg er Herren, dykkar Gud.
Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg utvalgte Israel, løftet jeg min hånd og sverget for Jakobs hus sine etterkommere. Jeg ga meg til kjenne for dem i Egypt og løftet min hånd og sa: Jeg er Herren deres Gud.
Den dagen lyfte eg handa mi og svor at eg ville føra dei ut frå Egypt til eit land eg hadde funne til dei, eit land som fløymde med mjølk og honning, det vakraste av alle land.
Den dagen løftet jeg min hånd og sverget at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde sett ut for dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.
Eg sa til dei: Kvar og ein av dykk må kasta frå seg dei avskyelege avgudane de ser på, og gjer dykk ikkje ureine med avgudane i Egypt! Eg er Herren, dykkar Gud.
Jeg sa til dem: Kast bort de avskyelige avgudene som øynene deres henger ved, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.
Men dei gjorde opprør mot meg og ville ikkje høyra på meg. Ingen av dei kasta frå seg dei avskyelege avgudane dei såg på, og dei forlét ikkje avgudane i Egypt. Då sa eg at eg ville ausa ut min harme over dei og la min vreide råka dei midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede mot dem midt i Egypt.
Men eg handla for mitt namn skuld, så det ikkje skulle bli vanhelga framfor auga på folkeslaga dei budde mellom, og som hadde sett at eg gjorde meg kjend for dei ved å føra dei ut frå Egypt.
Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret for øynene på folkeslagene de bodde blant. For deres øyne hadde jeg gitt meg til kjenne for dem ved å føre dem ut av Egypt.
Så førte eg dei ut frå Egypt og leidde dei ut i øydemarka.
Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.
Eg gav dei forskriftene mine og kunngjorde lovane mine for dei – dei som gjev mennesket liv når det følgjer dei.
Jeg ga dem mine forskrifter og kunngjorde mine lover for dem – de som gir mennesket liv når det holder dem.
Eg gav dei òg sabbatane mine som eit teikn mellom meg og dei, så dei skulle kjenna at eg er Herren, som helgar dei.
Jeg ga dem også mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i øydemarka. Dei følgde ikkje forskriftene mine og vraka lovane mine – dei som gjev mennesket liv når det følgjer dei. Sabbatane mine vanhelga dei grovt. Då sa eg at eg ville ausa ut min harme over dei i øydemarka og gjera ende på dei.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover – de som gir mennesket liv når det holder dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
Men eg handla for mitt namn skuld, så det ikkje skulle bli vanhelga framfor auga på folkeslaga som hadde sett at eg førte dei ut.
Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret for øynene på folkeslagene som hadde sett at jeg førte dem ut.
Eg lyfte òg handa mi i øydemarka og svor at eg ikkje ville føra dei inn i det landet eg hadde gjeve dei, eit land som fløymde med mjølk og honning, det vakraste av alle land.
Likevel løftet jeg min hånd og sverget for dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.
For dei vraka lovane mine, følgde ikkje forskriftene mine og vanhelga sabbatane mine. Hjartet deira følgde avgudane deira.
For de forkastet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter, og de vanhelliget mine sabbater, fordi hjertet deres fulgte avgudene.
Men auga mitt sparte dei, og eg øydela dei ikkje heilt i øydemarka.
Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
Eg sa til borna deira i øydemarka: Følg ikkje forskriftene til fedrane dykkar, hald ikkje lovane deira, og gjer dykk ikkje ureine med avgudane deira!
Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med avgudene deres!
Eg er Herren, dykkar Gud. Følg forskriftene mine, hald lovane mine og gjer etter dei!
Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem!
Hald sabbatane mine heilage! Dei skal vera eit teikn mellom meg og dykk, så de skal kjenna at eg er Herren, dykkar Gud.
Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
Men borna gjorde opprør mot meg. Dei følgde ikkje forskriftene mine og heldt ikkje lovane mine – dei som gjev mennesket liv når det følgjer dei. Sabbatane mine vanhelga dei. Då sa eg at eg ville ausa ut min harme over dei og la min vreide råka dei i øydemarka.
Men barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, så de gjorde etter dem – de som gir mennesket liv når det holder dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede mot dem i ørkenen.
Men eg heldt handa mi tilbake og handla for mitt namn skuld, så det ikkje skulle bli vanhelga framfor auga på folkeslaga som hadde sett at eg førte dei ut.
Men jeg holdt hånden tilbake og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret for øynene på folkeslagene som hadde sett at jeg førte dem ut.
Eg lyfte òg handa mi og svor i øydemarka at eg ville spreia dei mellom folkeslaga og strøa dei ut i landa.
Likevel løftet jeg min hånd og sverget for dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut over landene.
For dei heldt ikkje lovane mine, vraka forskriftene mine, vanhelga sabbatane mine, og auga deira følgde avgudane til fedrane deira.
For de holdt ikke mine lover, de forkastet mine forskrifter, de vanhelliget mine sabbater, og øynene deres fulgte fedrenes avguder.
Så gav eg dei òg forskrifter som ikkje var gode, og lover dei ikkje kunne leva ved.
Så ga jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
Eg lét dei gjera seg ureine med gåvene sine når dei lét alt som opna morsliv, gå gjennom elden. Dette for å slå dei med forferd, så dei skulle kjenna at eg er Herren.
Jeg lot dem bli urene ved sine gaver, når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden. Slik ville jeg gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
Tal difor til Israels hus, menneske, og sei til dei: Så seier Herren Gud: Endå meir spotta fedrane dykkar meg med si truløyse mot meg.
Tal derfor til Israels hus, menneske, og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på denne måten spottet fedrene deres meg ved sin troløshet mot meg:
Eg førte dei inn i landet som eg hadde lyft handa mi og svore å gje dei. Men då dei såg kvar høg haug og kvart lauvtungt tre, ofra dei slaktoffera sine der, bar fram gåvene sine som vekte min harme, sende opp den gode angen sin og helte ut drikkoffera sine.
Da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd og sverget å gi dem, og de fikk se hver høy haug og hvert løvrikt tre, da ofret de sine slaktoffer der og bar frem gaver som vakte min vrede. Der la de frem sin velduftende røkelse og øste ut sine drikkoffer.
Eg sa til dei: Kva er dette for ein offerhøgd de går til? Og namnet Bama har vorte ståande til denne dag.
Da sa jeg til dem: Hva er denne offerhøyden dere går til? Og navnet på den har vært «Bama» til denne dag.
Sei difor til Israels hus: Så seier Herren Gud: Gjer de dykk ureine på same vis som fedrane dykkar, og driv hor med dei avskyelege avgudane deira?
Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere urene på samme måte som fedrene og driver hor med deres avskyelige avguder?
Når de ber fram gåvene dykkar og lèt borna dykkar gå gjennom elden, gjer de dykk ureine med alle avgudane dykkar til denne dag. Og skulle eg la dykk spørja meg, Israels hus? Så sant eg lever, seier Herren Gud, eg vil ikkje la dykk spørja meg.
Når dere bærer frem gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og jeg skulle la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere!
Det som stig opp i tankane dykkar, skal aldri skje – det de seier: Vi vil vera som dei andre folka, som ættene i landa, og tena tre og stein.
Det som dere har i tankene, skal aldri skje – at dere sier: Vi vil bli som folkeslagene, som slektene i de andre landene, og tjene tre og stein.
Så sant eg lever, seier Herren Gud, med sterk hand og utstrekt arm og utrend harme vil eg herska over dykk.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst harme skal jeg herske over dere.
Eg vil føra dykk ut frå folka og samla dykk frå dei landa der de er spreidde, med sterk hand og utstrekt arm og utrent harme.
Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst harme.
Eg vil føra dykk ut i folkeøydemarka og halda dom over dykk der, andlet til andlet.
Jeg skal føre dere til folkenes ørken, og der skal jeg holde dom over dere, ansikt til ansikt.
Slik eg heldt dom over fedrane dykkar i øydemarka ved Egypt, slik vil eg halda dom over dykk, seier Herren Gud.
Slik jeg holdt dom over fedrene deres i ørkenen ved Egypt, slik skal jeg holde dom over dere, sier Herren Gud.
Eg vil la dykk gå forbi under staven og føra dykk inn i paktens band.
Jeg skal la dere passere under staven og føre dere inn under paktens bånd.
Eg vil skilja ut frå dykk dei som gjer opprør og syndar mot meg. Eg vil føra dei ut frå landet der dei bur som framande, men dei skal ikkje koma inn i Israels land. Då skal de kjenna at eg er Herren.
Jeg skal skille ut blant dere dem som gjør opprør og synder mot meg. Fra det landet hvor de bor som fremmede, skal jeg føre dem ut, men til Israels land skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Og de, Israels hus, så seier Herren Gud: Gå berre og ten avgudane dykkar, kvar og ein! Men sidan, då skal de lyda meg og ikkje lenger vanhelga mitt heilage namn med gåvene og avgudane dykkar.
Og dere, Israels hus – så sier Herren Gud: Gå da og tjen avgudene deres, hver og en! Men etterpå – hvis dere ikke hører på meg, skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene og avgudene deres.
For på mitt heilage fjell, på Israels høge fjell, seier Herren Gud, der skal heile Israels hus tena meg, alle saman i landet. Der vil eg ta imot dei med velvilje, der vil eg krevja gåvene dykkar og førstegrøden av det de ber fram, alt det heilage de gjev.
For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus tjene meg, alle sammen i landet. Der skal jeg ha behag i dem, og der skal jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av det dere bærer frem, alt det hellige deres.
Som ein god ange vil eg ta imot dykk når eg fører dykk ut frå folka og samlar dykk frå dei landa der de er spreidde. Eg vil visa meg heilag mellom dykk framfor auga på folkeslaga.
Som en duft til velbehag skal jeg ta imot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra de landene hvor dere er spredt. Gjennom dere skal jeg vise meg hellig for øynene på folkeslagene.
Då skal de kjenna at eg er Herren, når eg fører dykk til Israels land, til det landet eg lyfte handa mi og svor å gje til fedrane dykkar.
Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, til det landet jeg løftet min hånd og sverget å gi til fedrene deres.
Der skal de minnast vegane dykkar og alle gjerningane de gjorde dykk ureine med. Då skal de kjenna avsky for dykk sjølve på grunn av alt det vonde de har gjort.
Der skal dere huske hvordan dere levde, og alle gjerningene dere gjorde dere urene med. Dere skal vemmes ved dere selv på grunn av alt det onde dere har gjort.
Då skal de kjenna at eg er Herren, når eg handlar med dykk for mitt namn skuld og ikkje etter dei vonde vegane dykkar og dei fordervelege gjerningane dykkar, Israels hus, seier Herren Gud.
Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og fordervet gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
←→