FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, vend andletet ditt mot sør, lat orda dine drypa mot sørlandet, og profeter mot skogen på marka i Negev.
Menneske, vend ansiktet mot sør og la ordene strømme mot sørland, profetér mot skogen på marken i Negev.
Sei til skogen i Negev: Høyr Herrens ord! Så seier Herren Gud: Sjå, eg tenner ein eld i deg, og han skal fortæra kvart grønt tre og kvart turt tre i deg. Den brennande logen skal ikkje sløkkjast, og alle andlet skal svidast av han, frå sør til nord.
Si til Negev-skogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den flammende luen skal ikke slukkes, og alle ansikter fra sør til nord skal bli svidd av den.
Alt kjøt skal sjå at eg, Herren, har tend han. Han skal ikkje sløkkjast.
Alt kjød skal se at jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slukkes.
Då sa eg: Å, Herre Gud! Dei seier om meg: «Talar han ikkje berre i likningar?»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke bare i lignelser?
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, vend andletet ditt mot Jerusalem, lat orda dine drypa mot heilagdomane, og profeter mot Israels land.
Menneske, vend ansiktet mot Jerusalem og la ordene strømme mot helligdommene, profetér mot Israels land.
Sei til Israels land: Så seier Herren: Sjå, eg kjem mot deg! Eg skal dra sverdet mitt ut or slira og rydda ut frå deg både rettferdige og ugudelege.
Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer mot deg! Jeg drar mitt sverd av sliren og utrydder både rettferdige og ugudelige fra deg.
Fordi eg ryddar ut frå deg både rettferdige og ugudelege, skal sverdet mitt fara ut or slira mot alt kjøt, frå sør til nord.
Fordi jeg utrydder både rettferdige og ugudelige fra deg, skal mitt sverd fare ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord.
Alt kjøt skal kjenna at eg, Herren, har drege sverdet mitt ut or slira. Det skal ikkje vendast attende meir.
Da skal alt kjød kjenne at jeg, Herren, har dratt mitt sverd av sliren. Det skal ikke vende tilbake igjen.
Og du, menneske, sukk! Med knekte lender og bitter sorg skal du sukka framfor augo deira.
Og du, menneske, sukk! Sukk med knust lend og med bitter smerte foran deres øyne.
Når dei spør deg: «Kvifor sukkar du?» – skal du svara: På grunn av bodskapen som kjem! Då skal kvart hjarte smelta, alle hender siga ned, kvar ånd visna, og alle kne renna som vatn. Sjå, det kjem og skal skje, seier Herren Gud.
Når de spør deg: Hvorfor sukker du? – skal du svare: På grunn av budskapet som kommer! Da skal hvert hjerte smelte, alle hender synke, hver ånd bli matt, og alle knær flyte av vann. Se, det kommer og skal skje, sier Herren Gud.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneske, profeter og sei: Så seier Herren: Sei: Eit sverd, eit sverd er kvesst og polert!
Menneske, profetér og si: Så sier Herren: Si: Et sverd! Et sverd er hvesset og også polert.
Det er kvesst for å slakta ei slakting, polert så det kan ljona. Skal vi då gleda oss? Staven til son min foraktar kvart tre.
Det er hvesset for å slakte, polert så det kan lyne. Eller skal vi glede oss? Min sønns septerstav forakter alt tre.
Han gav det til polering, så det kan gripast med handa. Sverdet er kvesst, det er polert, for å leggjast i handa på drapsmannen.
Han ga det til polering, til å gripes i hånden. Sverdet er hvesset, det er polert for å legges i drapsmannens hånd.
Rop og jamra, menneske! For det kjem over folket mitt, over alle Israels fyrstar. Dei er overgjevne til sverdet saman med folket mitt. Slå difor på låret ditt!
Skrik og hyl, menneske! For det rammer mitt folk, det rammer alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor, slå deg på låret!
For prøvinga kjem! Og kva om staven som foraktar, ikkje skal vera meir? seier Herren Gud.
For prøvelsen kommer, og hva om også septeret som forakter, ikke skal bestå? sier Herren Gud.
Og du, menneske, profeter og slå hand mot hand! Lat sverdet koma dobbelt, ja tredobbelt – eit sverd for dei drepne, eit sverd for den store slaktinga, som trengjer inn på dei.
Og du, menneske, profetér og slå hendene sammen! La sverdet bli fordoblet, ja tredoblet – sverdet for de drepte. Det er sverdet for det store blodbadet, som trenger inn på dem.
For at hjarta skal smelta og dei fallne bli mange, har eg sett sverdet til slakting ved alle portane deira. Å, det er laga til å ljona, kvesst til å slakta!
For at hjerter skal smelte og de falne bli mange, har jeg satt sverdets slaktende odd mot alle deres porter. Å, det er laget til å lyne, dratt for å slakte!
Hogg saman, slå til høgre! Rett deg, slå til venstre! Kvar enn egga di er retta.
Samle deg, til høyre! Sett kurs, til venstre! – hvor enn din egg er rettet!
Eg òg skal slå hand mot hand og stilla vreiden min. Eg, Herren, har tala.
Også jeg skal slå mine hender sammen og stille min vrede. Jeg, Herren, har talt.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Og du, menneske, teikna opp to vegar for sverdet til Babel-kongen. Båe skal gå ut frå same land. Set opp eit vegskilt der vegen deler seg mot byen.
Og du, menneske, tegn opp to veier som Babels konges sverd kan komme på. Begge skal gå ut fra ett land. Sett opp et veiskilt der veien deler seg mot en by.
Merk ut ein veg for sverdet mot Rabba i Ammon, og ein mot Juda og den befesta byen Jerusalem.
Merk en vei der sverdet kan komme mot Rabba i Ammons land, og en mot Juda og det befestede Jerusalem.
For Babel-kongen står ved vegkrysset, der dei to vegane tek av, for å spå. Han ristar pilene, spør husgudane og ser på levra.
For Babels konge står ved veiskillet, der de to veiene begynner, for å søke varsel. Han rister pilene, spør husgudene og gransker leveren.
I høgre handa får han spådommen: Jerusalem! Der skal han setja opp murbrekkarar, opna munnen med krigsrop, løfta røysta med hærskrik, setja opp murbrekkarar mot portane, kasta opp ein voll og byggja eit beleiringstårn.
I hans høyre hånd kommer loddet for Jerusalem: å sette opp murbrekkere, å åpne munnen med krigsrop, å heve røsten med hærskrik, å sette murbrekkere mot portene, å kaste opp en voll og bygge en belejringsmur.
Men for dei ser det ut som falsk spådom – dei som har svore eidar til han. Men han minnar om skulda deira, så dei blir gripne.
Men for dem virker det som et falskt varsel – de har jo fått høytidelige eder sverget til seg. Men han minner om deres skyld, for at de skal bli grepet.
Difor seier Herren Gud: Fordi de har late skulda dykkar bli hugsa, ved at overtredingane dykkar er avdekte og syndene dykkar synte i alle gjerningane dykkar – fordi de er komne i hug, skal de bli gripne med handa.
Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har minnet om deres skyld ved at deres overtredelser er blitt åpenbart og deres synder avdekket i alt dere gjør – fordi dere er blitt husket, skal dere bli grepet med makt.
Og du vanhelga og ugudelege fyrste over Israel, du som har fått din dag då skulda når sitt endelege mål:
Og du, dødsdømte og ugudelige, Israels fyrste! Din dag er kommet, i den tid da skylden når sin ende.
Så seier Herren Gud: Tak av turbanen, lyft av krona! Ingenting skal vera som før. Det låge skal opphøgjast, og det høge skal gjerast lågt.
Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen! Det skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
Til ruin, ruin, ruin skal eg gjera det! Heller ikkje dette skal bli ståande, før han kjem som har retten, og eg gjev det til han.
Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Også dette skal ikke bestå – inntil han kommer som retten tilhører, og jeg gir det til ham.
Og du, menneske, profeter og sei: Så seier Herren Gud om Ammons born og om spotten deira: Sei: Eit sverd, eit sverd er drege, polert til å slakta, til å øyda, så det kan ljona!
Og du, menneske, profetér og si: Så sier Herren Gud om Ammons barn og deres spott: Si: Et sverd! Et sverd er dratt, polert for å slakte, for å fortære, for å lyne.
Medan dei ser falske syner for deg og spår løgn for deg – for å leggja deg på halsen til dei ugudelege som er drepne, dei som har fått sin dag då skulda når sitt endelege mål.
Mens de skuer tomme syner for deg og spår løgn for deg, skal du legges på halsen til de dødsdømte ugudelige – deres dag er kommet, i den tid da skylden når sin ende.
Stikk det attende i slira! På staden der du vart skapt, i landet du kjem frå, der skal eg døma deg.
Stikk det tilbake i sliren! På stedet der du ble skapt, i landet du stammer fra, der vil jeg dømme deg.
Eg skal ausa ut harmen min over deg, blåsa vreidens eld mot deg og gje deg i hendene på brutale menn, meistrar i øydelegging.
Jeg skal utøse min harme over deg, blåse på deg med min vredes ild og overgi deg i hendene på rå menn som smier ødeleggelse.
Du skal bli føde for elden, blodet ditt skal renna i landet, du skal ikkje bli hugsa meir. For eg, Herren, har tala.
Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal flyte midt i landet. Du skal ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt.
←→