FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Du menneske, så seier Herren Gud til Israels land: Enden kjem! Enden kjem over dei fire hjørna av landet.
Du menneske, så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer! Enden kommer over landets fire hjørner.
No kjem enden over deg. Eg sender vreiden min mot deg og dømmer deg etter vegane dine. Eg legg alle styggedomar dine på deg.
Nå kommer enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg, jeg dømmer deg etter dine veier og lar deg bære alle dine avskyeligheter.
Auga mitt skal ikkje visa medkjensle, og eg skal ikkje spara deg. Eg legg vegane dine på deg, og styggedomane dine skal vera midt iblant dykk. Då skal de kjenna at eg er Herren.
Mitt øye skal ikke spare deg, jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg lar dine veier komme over deg, dine avskyeligheter skal være midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Så seier Herren Gud: Ulukke! Ei einaste ulukke! Sjå, ho kjem!
Så sier Herren Gud: Ulykke! En eneste ulykke – se, den kommer!
Enden kjem! Enden kjem! Ho vaknar mot deg. Sjå, ho kjem!
Enden kommer! Enden kommer! Den har våknet mot deg. Se, den kommer!
Undergangen kjem over deg som bur i landet. Tida kjem, dagen er nær. Det er forvirring og ikkje glederop på fjella.
Undergangen kommer over deg som bor i landet. Tiden er inne, dagen er nær – forvirring og ikke gledesrop fra fjellene.
No, snart, skal eg ausa ut harmen min over deg og fullføra vreiden min mot deg. Eg skal dømma deg etter vegane dine og leggja alle styggedomane dine på deg.
Snart skal jeg øse ut min harme over deg og uttømme min vrede mot deg. Jeg dømmer deg etter dine veier og lar deg bære alle dine avskyeligheter.
Auga mitt skal ikkje visa medkjensle, og eg skal ikkje spara. Etter vegane dine gjev eg deg att, og styggedomane dine skal vera midt iblant dykk. Då skal de kjenna at eg er Herren som slår.
Mitt øye skal ikke spare deg, jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg lar dine veier komme over deg, dine avskyeligheter skal være midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren som slår.
Sjå, dagen er her! Sjå, han kjem! Undergangen bryt fram. Staven blømer, overmotet spirer.
Se, dagen er her! Se, den kommer! Undergangen bryter frem, staven blomstrer, overmotet skyter knopp.
Valden reiser seg til ein stav for vondskapen. Ingenting blir att av dei, ikkje av mengda deira, ikkje av overfloda deira, og ingen skal sørgja over dei.
Volden har reist seg til en stav for ondskapen. Ingen av dem skal bli igjen, ingen av deres mengde, ingen av deres rikdom, ingen prakt blant dem.
Tida kjem, dagen er nær. Kjøparen skal ikkje gleda seg, og seljaren skal ikkje sørgja, for vreiden råkar heile mengda.
Tiden er inne, dagen er nær. Kjøperen skal ikke glede seg, selgeren skal ikke sørge, for vreden rammer hele mengden.
For seljaren skal ikkje venda tilbake til det han har selt, sjølv om dei enno er i live. For synet mot heile mengda skal ikkje vendast tilbake, og ingen skal ved si skuld kunna styrkja livet sitt.
For selgeren skal ikke få tilbake det han solgte, selv om han ennå lever. For synet gjelder hele mengden og skal ikke bli omgjort. Ingen skal styrke sitt liv ved sin synd.
Dei blæs i trompeten og gjer alt klart, men ingen dreg ut i krigen, for vreiden min er over heile mengda.
De blåser i horn og gjør alt klart, men ingen drar ut i krig, for min vrede rammer hele mengden.
Sverdet er ute, pest og hungersnaud er inne. Den som er på marka, skal døy for sverdet, og den som er i byen, skal hunger og pest fortæra.
Sverdet herjer utenfor, pest og hungersnød herjer inne. Den som er på marken, skal dø for sverd, den som er i byen, skal fortæres av hungersnød og pest.
Dei som slepp unna, skal rømma og vera på fjella som duene i dalane, alle saman klagande, kvar for si skuld.
De som slipper unna, skal flykte til fjellene. Der skal de være som duer i dalene, alle klagende, hver over sin synd.
Alle hender skal bli slappe, og alle kne skal renna av vatn.
Alle hender skal slappe av, alle knær skal bli som vann.
Dei kler seg i sekkestrie, og skjelving dekkjer dei. Skam er over alle andlet, og alle hovud er snauklipte.
De kler seg i sekkestrie, skrekk dekker dem. Skam er på alle ansikter, og alle hoder er barbert.
Sølvet sitt kastar dei på gatene, og gullet deira blir som noko ureint. Sølvet og gullet deira kan ikkje berga dei på Herrens vreidensdag. Dei kan ikkje metta sjela si eller fylla magen, for det har vorte ei snare for synda deira.
De kaster sølvet sitt på gatene, gullet blir som urenhet. Sølv og gull kan ikke redde dem på Herrens vredesdag. De kan ikke mette sin sjel eller fylle sin mage, for det ble en snare til synd for dem.
Den vakre pryden sin brukte dei til hovmod og laga styggelege gudebilete og avskyelege ting av han. Difor gjer eg han til noko ureint for dei.
De brukte sine praktfulle smykker til hovmod og laget bilder av sine avskyeligheter og motbydelige guder. Derfor gjør jeg dem til urenhet for dem.
Eg gjev det i handa på framande til rov og til dei gudlause på jorda som bytte, og dei skal vanhelga det.
Jeg gir det i fremmedes hender som rov og til jordens ugudelige som bytte, og de skal vanhellige det.
Eg vender andletet mitt bort frå dei, og dei skal vanhelga skatten min. Røvarar skal gå inn der og vanhelga han.
Jeg vender mitt ansikt fra dem, og de skal vanhellige min skatt. Voldsmenn skal trenge inn og vanhellige den.
Lag lenkjer! For landet er fullt av blodskuld, og byen er full av vald.
Lag lenker! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.
Eg fører dei verste av folkeslaga hit, og dei skal ta husa deira i eige. Eg gjer ende på stoltheita til dei sterke, og heilagdomane deira skal bli overtekne.
Jeg fører de verste av folkeslagene hit, og de skal ta husene deres i eie. Jeg gjør slutt på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal bli vanhelliget.
Redsla kjem! Dei søkjer fred, men det finst ingen.
Angsten kommer! De søker fred, men det finnes ingen.
Ulukke på ulukke skal koma, rykte på rykte. Dei søkjer syn frå profeten, lova går tapt frå presten og råd frå dei eldste.
Ulykke på ulykke skal komme, rykte følger på rykte. De søker syn fra profeten, loven går tapt for presten, og råd forsvinner fra de eldste.
Kongen sørgjer, hovdingen kler seg i forferd, og hendene til folket i landet skjelv. Etter vegane deira gjer eg med dei, og etter deira eigne lover dømmer eg dei. Då skal dei kjenna at eg er Herren.
Kongen skal sørge, fyrsten skal kle seg i fortvilelse, og folkets hender skal skjelve. Etter deres veier handler jeg med dem, etter deres dommer dømmer jeg dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
←→