Universalitet og det skapte
Tallet fire representerer den skapte verden og dens universelle utstrekning. Det er fire verdenshjørner, fire vinder og fire årstider. I Edens hage delte elven seg i fire armer (1 Mos 2,10). Esekiels syn inneholder fire levende vesener med fire ansikter og fire vinger, som representerer hele skaperverket (Esek 1,5–6). Disse fire vesenene gjenfinnes i Åpenbaringen som de fire livsvesener rundt Guds trone (Åp 4,6–8). I Det nye testamente sender Jesus ut sine disipler til alle fire verdenshjørner, og de fire evangeliene bærer budskapet til hele verden. I kabbalistisk tradisjon korresponderer tallet fire med de fire verdener (olamot): Atsilut (emanasjon), Beri'a (skapelse), Jetsira (forming) og Asija (handling). Disse representerer ulike nivåer av virkelighet fra det guddommelige til det materielle. I Pesach-haggadaen opptrer fire sønner som representerer ulike tilnærminger til troen: den vise, den onde, den enkle og den som ikke vet å spørre. Dette mønsteret understreker firtallets funksjon som uttrykk for helhet og mangfold. Guds navn JHVH (jod-he-vav-he) består av fire bokstaver, og kalles derfor Tetragrammaton (fra gresk 'fire bokstaver'). De fire bokstavene har blitt knyttet til de fire elementene og de fire verdenshjørnene i jødisk fortolkningstradisjon. Romerne delte natten i fire nattevakter, en praksis som gjenspeiles i Det nye testamente (Mark 13,35). I den jødiske tempeltradisjonen ble natten delt i tre vakter, men på Jesu tid var den romerske firedelingen vanlig i Israel.*