FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Lova har berre ein skugge av dei gode ting som skal koma, ikkje det verkelege biletet av tinga. Difor kan ho aldri, med dei same offera som dei ber fram år etter år utan stans, gjera dei som kjem fram fullkomne.
For loven har bare en skygge av de gode ting som skulle komme, ikke den virkelige skikkelsen av tingene. Derfor kan den aldri gjøre dem fullkomne som kommer fram, med de samme ofrene som stadig bæres fram år etter år.
Elles ville dei vel ha slutta å ofra? For då ville dei som tener Gud, ikkje lenger ha noko medvit om synd når dei ein gong var reinsa.
Ville de ikke ellers ha sluttet å ofre? For da ville de som tjener Gud, ikke lenger hatt noen bevissthet om synder, siden de én gang var blitt renset.
Men i offera ligg det ei årleg påminning om syndene.
Men i disse ofrene ligger det en årlig påminnelse om synder.
For det er umogleg at blod frå oksar og bukkar kan ta bort synder.
For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
Difor seier han når han kjem inn i verda: «Offer og gåver ville du ikkje ha, men ein kropp laga du til meg.
Derfor sier han når han kommer inn i verden: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme har du beredt meg.
Brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hugnad i.
Brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i.
Då sa eg: Sjå, eg kjem – i bokrullen er det skrive om meg – for å gjera din vilje, Gud.»
Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.»
Først seier han: «Offer og gåver, brennoffer og syndoffer ville du ikkje ha og hadde du ikkje hugnad i» – endå dei blir borne fram etter lova.
Først sier han: «Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke behag i» – slike offer som bæres fram etter loven.
Deretter seier han: «Sjå, eg kjem for å gjera din vilje.» Han tek bort det første for å setja det andre i staden.
Deretter sier han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Han opphever det første for å stadfeste det andre.
Ved denne viljen er vi helga ved at Jesu Kristi kropp vart ofra éin gong for alle.
Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
Kvar prest står dag etter dag og gjer teneste og ber fram dei same offera mange gonger, offer som aldri kan ta bort synder.
Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
Men han har bore fram eitt einaste offer for synder og har sett seg ved Guds høgre hand for alltid.
Men han har båret fram ett eneste offer for synder for alltid, og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd.
No ventar han til fiendane hans blir lagde som skammel for føtene hans.
Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.
For med eitt einaste offer har han for alltid gjort dei som blir helga, fullkomne.
For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
Den Heilage Ande vitnar òg for oss. For etter at han har sagt:
Også Den Hellige Ånd vitner for oss. For etter å ha sagt:
«Dette er pakta eg vil gjera med dei etter desse dagane, seier Herren: Eg vil leggja lovene mine i hjarta deira og skriva dei i sinnet deira.»
«Dette er pakten jeg vil opprette med dem etter de dagene, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn.»
legg han til: «Og syndene deira og lovbrota deira vil eg ikkje minnast meir.»
Og: «Deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger huske.»
Der det er tilgjeving for dette, trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
Men der det er tilgivelse for dette, trengs det ikke lenger noe offer for synd.
Så har vi då, søsken, frimod til å gå inn i heilagdomen ved Jesu blod.
Siden vi altså har frimodighet, søsken, til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
Han har opna ein ny og levande veg for oss gjennom forhenget, det vil seia kroppen sin.
en vei han har innviet for oss, en ny og levende vei gjennom forhenget, det vil si hans kjød,
Og vi har ein stor prest over Guds hus.
og en stor prest over Guds hus,
Så lat oss stiga fram med ærleg hjarte i full trusvisse, med hjarta reinsa frå vondt samvit og kroppen vaska med reint vatn.
Så la oss tre fram med oppriktig hjerte, i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med kroppen vasket i rent vann.
Lat oss halda urokkeleg fast på vedkjenninga av vona, for han som gav lovnaden, er trufast.
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet, er trofast.
Og lat oss gje akt på kvarandre så vi oppgløder kvarandre til kjærleik og gode gjerningar.
Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
Lat oss ikkje halda oss borte frå forsamlinga vår, slik somme har for vane, men lat oss oppmuntra kvarandre, og det så mykje meir som de ser at dagen nærmar seg.
La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
For syndar vi med vilje etter at vi har fått kjennskap til sanninga, finst det ikkje lenger noko offer for synder,
For hvis vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da finnes det ikke lenger noe offer for synder,
men berre ei skræmande venting på dom og ein brennande eld som skal fortæra dei som står imot.
men bare en fryktelig forventning om dom og en ildens glød som skal fortære motstanderne.
Den som forkasta Moselova, døyr utan miskunn når to eller tre vitne står fram.
Den som forkaster Moseloven, dør uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord.
Kor mykje verre straff trur de då den fortener som har trampa Guds Son under fot, rekna blodet i pakta som han vart helga ved, for vanleg og spotta nådens Ande?
Hvor mye verre straff tror dere ikke den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, regnet paktens blod – som han ble helliget ved – for urent, og hånet nådens Ånd?
For vi kjenner han som sa: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjengjelde.» Og vidare: «Herren skal døma folket sitt.»
For vi kjenner ham som sa: «Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»
Det er skræmande å falla i hendene på den levande Gud.
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
Men minnast dei første dagane då de vart opplyste og heldt ut ein hard lidingsstrid.
Men husk de første dagene da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut i en hard kamp med lidelser.
Dels vart de sjølve gjort til eit skodespel gjennom hån og trengsler, dels delte de kår med dei som hadde det slik.
Dels ble dere gjort til et skuespill gjennom hån og trengsler, dels sto dere sammen med dem som ble behandlet slik.
De leid med dei som sat i fengsel, og de tok det med glede då eigedomane dykkar vart røva, for de visste at de hadde ein betre eigedom som varer.
For dere led med dem som var i lenker, og tok det med glede da dere ble frarøvet det dere eide, for dere visste at dere selv hadde en bedre og varig eiendom.
Så kast ikkje bort frimodet dykkar, for det har stor løn.
Kast derfor ikke bort deres frimodighet, den har stor lønn!
For de treng uthald, så de kan gjera Guds vilje og få det som er lova.
For dere trenger utholdenhet, slik at dere kan gjøre Guds vilje og få det som er lovet.
For om ei lita stund kjem han som skal koma, og han skal ikkje drøya.
For om en liten, liten stund skal han som kommer, komme, og han skal ikke drøye.
«Min rettferdige skal leva ved tru, men trekkjer han seg unna, har ikkje sjela mi hugnad i han.»
«Men min rettferdige skal leve ved tro, og hvis han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.»
Men vi er ikkje av dei som trekkjer seg unna og går til grunne, men av dei som trur og vinn sjela si.
Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men til dem som tror og berger sjelen.
←→