HebreerneKapittel 5

For hver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt til tjeneste for mennesker overfor Gud, for å bære fram både gaver og offer for synder.
Han kan vise medlidenhet med de uvitende og villfarne, siden han selv er underlagt svakhet.
Og på grunn av denne svakheten må han bære fram offer for synder, ikke bare for folket, men også for seg selv.
Ingen tar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, slik som også Aron ble.
Slik opphøyde heller ikke Kristus seg selv til å bli yppersteprest, men han som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.»
Som han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»
I sine dager i kjødet bar han fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, med høye rop og tårer, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Og da han var blitt fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle som er lydige mot ham.
Han ble av Gud utropt til yppersteprest etter Melkisedeks ordning.
Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt trege til å høre.
For enda dere etter så lang tid burde være lærere, trenger dere igjen noen til å lære dere de første grunnsetningene i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.
For den som lever av melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.
Men fast føde er for de modne, de som gjennom øvelse har fått sansene sine trent til å skjelne mellom godt og ondt.