FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
La oss derfor legge bak oss den elementære lære om Kristus og gå videre mot modenhet. Vi skal ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
undervisning om dåpshandlinger, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom.
Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater det.
For det er umulig å fornye til omvendelse dem som én gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave, som har fått del i Den hellige ånd,
som har smakt Guds gode ord og den kommende tidsalders krefter,
og som så har falt fra – å fornye dem til omvendelse er umulig, så lenge de korsfester Guds Sønn på nytt for seg selv og gjør ham til spott.
For når jorden drikker regnet som ofte faller på den og bærer nyttige vekster for dem den dyrkes for, får den velsignelse fra Gud.
Men den som bærer torner og tistler, er verdiløs og nær ved å bli forbannet, og dens ende er å bli brent.
Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om noe bedre – det som hører frelsen til – selv om vi taler slik.
For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn ved å tjene de hellige, slik dere fortsatt gjør.
Men vi ønsker at hver enkelt av dere skal vise den samme iver for å nå fram til full visshet i håpet helt til enden,
slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
og sa: «Sannelig, jeg vil rikt velsigne deg og storlig gjøre deg tallrik.»
Og slik, etter å ha ventet tålmodig, oppnådde Abraham det som var lovet.
For mennesker sverger ved en som er større enn dem selv, og eden er en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
Derfor, da Gud ville vise arvingene til løftet enda tydeligere hvor uforanderlig hans vilje er, bekreftet han det med en ed.
Slik skulle vi gjennom to uforanderlige ting – som det er umulig for Gud å lyve om – ha en sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håp som ligger foran oss.
Dette håpet har vi som et sjelens anker, trygt og fast, og det når inn bak forhenget,
dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som er blitt yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks ordning.
←→