JakobKapittel 3

Vis tungenes maktLiten, men farlig

Jakob advarer om tungens farlige makt. Med sterke bilder viser han hvordan et lite lem kan gjøre stor skade – eller stort godt.

Ikkje mange av dykk bør verta lærarar, mine sysken, for de veit at vi skal få ein strengare dom.
Μὴ πολλοὶ διδάσκαλοι γίνεσθε, ἀδελφοί μου, εἰδότες ὅτι μεῖζον κρίμα λημψόμεθα·
For vi snublar alle på mange måtar. Den som ikkje snublar i tale, er ein fullmogen person, i stand til å tøyla heile kroppen.
πολλὰ γὰρ πταίομεν ἅπαντες. εἴ τις ἐν λόγῳ οὐ πταίει, οὗτος τέλειος ἀνήρ, δυνατὸς χαλιναγωγῆσαι καὶ ὅλον τὸ σῶμα.
Når vi legg bissel i munnen på hestane for at dei skal lyda oss, styrer vi heile kroppen deira.
⸂εἰ δὲ⸃ τῶν ἵππων τοὺς χαλινοὺς εἰς τὰ στόματα βάλλομεν ⸀εἰς τὸ πείθεσθαι αὐτοὺς ἡμῖν, καὶ ὅλον τὸ σῶμα αὐτῶν μετάγομεν.
Sjå òg på skipa: Så store som dei er, og sjølv om dei vert drivne av harde vindar, vert dei styrte av eit lite ror dit styrmannen vil.
ἰδοὺ καὶ τὰ πλοῖα, τηλικαῦτα ὄντα καὶ ὑπὸ ⸂ἀνέμων σκληρῶν⸃ ἐλαυνόμενα, μετάγεται ὑπὸ ἐλαχίστου πηδαλίου ὅπου ⸂ἡ ὁρμὴ τοῦ εὐθύνοντος βούλεται⸃·
Slik er òg tunga ein liten lem, men ho skryt av store ting. Sjå kor liten eld som kan setja ein heil skog i brann!
οὕτως καὶ ἡ γλῶσσα μικρὸν μέλος ἐστὶν καὶ ⸂μεγάλα αὐχεῖ⸃. Ἰδοὺ ⸀ἡλίκον πῦρ ἡλίκην ὕλην ἀνάπτει·
Tunga er òg ein eld. Tunga står mellom lemene våre som ei heil verd av urettferd. Ho skitnar til heile kroppen og set livshjulet i brann, og vert sjølv sett i brann av helvete.
καὶ ἡ γλῶσσα πῦρ, ὁ κόσμος τῆς ⸀ἀδικίας ἡ γλῶσσα καθίσταται ἐν τοῖς μέλεσιν ἡμῶν, ἡ σπιλοῦσα ὅλον τὸ σῶμα καὶ φλογίζουσα τὸν τροχὸν τῆς γενέσεως καὶ φλογιζομένη ὑπὸ τῆς γεέννης.
For alle slag dyr og fuglar, krypdyr og sjødyr vert temja og har vorte temja av menneskenaturen.
πᾶσα γὰρ φύσις θηρίων τε καὶ πετεινῶν ἑρπετῶν τε καὶ ἐναλίων δαμάζεται καὶ δεδάμασται τῇ φύσει τῇ ἀνθρωπίνῃ·
Men tunga kan ikkje noko menneske temja. Ho er eit ustyrleg onde, full av dødeleg gift.
τὴν δὲ γλῶσσαν οὐδεὶς ⸂δαμάσαι δύναται ἀνθρώπων⸃· ⸀ἀκατάστατον κακόν, μεστὴ ἰοῦ θανατηφόρου.
Med henne velsignar vi Herren og Faderen, og med henne forbannar vi menneska som er gjorde etter Guds likning.
ἐν αὐτῇ εὐλογοῦμεν τὸν ⸀κύριον καὶ πατέρα, καὶ ἐν αὐτῇ καταρώμεθα τοὺς ἀνθρώπους τοὺς καθʼ ὁμοίωσιν θεοῦ γεγονότας·
Frå same munnen kjem det velsigning og forbanning. Mine sysken, slik bør det ikkje vera.
ἐκ τοῦ αὐτοῦ στόματος ἐξέρχεται εὐλογία καὶ κατάρα. οὐ χρή, ἀδελφοί μου, ταῦτα οὕτως γίνεσθαι.
Kan ei kjelde gje både ferskt og beiskt vatn frå same opninga?
μήτι ἡ πηγὴ ἐκ τῆς αὐτῆς ὀπῆς βρύει τὸ γλυκὺ καὶ τὸ πικρόν;
Mine sysken, kan eit fikentre bera oliven, eller ein vinranke fiken? Heller ikkje kan salt vatn gje ferskt vatn.
μὴ δύναται, ἀδελφοί μου, συκῆ ἐλαίας ποιῆσαι ἢ ἄμπελος σῦκα; ⸂οὔτε ἁλυκὸν⸃ γλυκὺ ποιῆσαι ὕδωρ.
Kven mellom dykk er vis og forstandig? Lat han visa det gjennom god livsførsel, med gjerningar gjort i audmjuk visdom.
Τίς σοφὸς καὶ ἐπιστήμων ἐν ὑμῖν; δειξάτω ἐκ τῆς καλῆς ἀναστροφῆς τὰ ἔργα αὐτοῦ ἐν πραΰτητι σοφίας.
Men har de bitter misunning og sjølvhevding i hjarta, då skal de ikkje skryta av det og lyga mot sanninga.
εἰ δὲ ζῆλον πικρὸν ἔχετε καὶ ἐριθείαν ἐν τῇ καρδίᾳ ὑμῶν, μὴ κατακαυχᾶσθε καὶ ψεύδεσθε κατὰ τῆς ἀληθείας.
Denne visdomen kjem ikkje ovanfrå, men er jordisk, sjeleleg og demonisk.
οὐκ ἔστιν αὕτη ἡ σοφία ἄνωθεν κατερχομένη, ἀλλὰ ἐπίγειος, ψυχική, δαιμονιώδης·
For der det er misunning og sjølvhevding, der er det uorden og alt slag vondskap.
ὅπου γὰρ ζῆλος καὶ ἐριθεία, ἐκεῖ ἀκαταστασία καὶ πᾶν φαῦλον πρᾶγμα.
Men visdomen ovanfrå er først og fremst rein, deretter fredsam, mild, medgjerleg, full av miskunn og gode frukter, upartisk og utan hyklarskap.
ἡ δὲ ἄνωθεν σοφία πρῶτον μὲν ἁγνή ἐστιν, ἔπειτα εἰρηνική, ἐπιεικής, εὐπειθής, μεστὴ ἐλέους καὶ καρπῶν ἀγαθῶν, ⸀ἀδιάκριτος, ἀνυπόκριτος·
Og rettferds frukt vert sådd i fred av dei som skaper fred.
καρπὸς ⸀δὲ δικαιοσύνης ἐν εἰρήνῃ σπείρεται τοῖς ποιοῦσιν εἰρήνην.