FLOGVIT
.bible

JakobKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis tungenes maktLiten, men farlig

Jakob advarer om tungens farlige makt. Med sterke bilder viser han hvordan et lite lem kan gjøre stor skade – eller stort godt.

1

Lærere dømmes strengere

Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.

v.1
2

Vi snubler alle

For vi snubler alle på mange måter. Den som ikke snubler i tale, er et fullkomment menneske, i stand til å holde hele kroppen i tømme.

v.2
3

Som et bitt i hestens munn

Se, vi legger bissel i munnen på hestene for at de skal adlyde oss, og slik styrer vi hele kroppen deres.

v.3
4

Som et ror på et skip

Se også på skipene: Selv om de er så store og drives av kraftige vinder, styres de av et lite ror dit styrmannen vil.

v.4
5

Tungen er en liten ild

Slik er også tungen en liten kroppsdel, men skryter av store ting. Se hvor stor en skog en liten gnist kan sette i brann!

v.5
6

En verden av ondskap

Også tungen er en ild. Som en verden av ondskap er tungen plassert blant våre lemmer. Den besmitter hele kroppen og setter livets hjul i brann, og blir selv satt i brann av helvete.

v.6
7

Ingen kan temme tungen

For alle slags ville dyr og fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av mennesket. Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et rastløst onde, full av dødelig gift.

v.7, 8
8

Velsignelse og forbannelse

Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi mennesker som er skapt i Guds lignelse.

v.9
9

Dette må ikke skje!

Fra samme munn kommer det velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik bør det ikke være.

v.10
10

Ferskt og salt vann

Kan en kilde strømme med både søtt og bittert vann fra samme åpning?

v.11
11

Visdom fra det høye

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredelig, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og oppriktig.

v.17
12

Rettferdighets frukt

Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.

v.18
Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for dere vet at vi skal få en strengere dom.
Μὴ πολλοὶ διδάσκαλοι γίνεσθε, ἀδελφοί μου, εἰδότες ὅτι μεῖζον κρίμα λημψόμεθα·
For vi snubler alle på mange måter. Den som ikke snubler i tale, er et fullkomment menneske, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
πολλὰ γὰρ πταίομεν ἅπαντες. εἴ τις ἐν λόγῳ οὐ πταίει, οὗτος τέλειος ἀνήρ, δυνατὸς χαλιναγωγῆσαι καὶ ὅλον τὸ σῶμα.
Se, vi legger bissel i munnen på hestene for at de skal adlyde oss, og slik styrer vi hele kroppen deres.
⸂εἰ δὲ⸃ τῶν ἵππων τοὺς χαλινοὺς εἰς τὰ στόματα βάλλομεν ⸀εἰς τὸ πείθεσθαι αὐτοὺς ἡμῖν, καὶ ὅλον τὸ σῶμα αὐτῶν μετάγομεν.
Se også på skipene: Selv om de er så store og drives av kraftige vinder, styres de av et lite ror dit styrmannen vil.
ἰδοὺ καὶ τὰ πλοῖα, τηλικαῦτα ὄντα καὶ ὑπὸ ⸂ἀνέμων σκληρῶν⸃ ἐλαυνόμενα, μετάγεται ὑπὸ ἐλαχίστου πηδαλίου ὅπου ⸂ἡ ὁρμὴ τοῦ εὐθύνοντος βούλεται⸃·
Slik er også tungen en liten kroppsdel, men skryter av store ting. Se hvor stor en skog en liten gnist kan sette i brann!
οὕτως καὶ ἡ γλῶσσα μικρὸν μέλος ἐστὶν καὶ ⸂μεγάλα αὐχεῖ⸃. Ἰδοὺ ⸀ἡλίκον πῦρ ἡλίκην ὕλην ἀνάπτει·
Også tungen er en ild. Som en verden av ondskap er tungen plassert blant våre lemmer. Den besmitter hele kroppen og setter livets hjul i brann, og blir selv satt i brann av helvete.
καὶ ἡ γλῶσσα πῦρ, ὁ κόσμος τῆς ⸀ἀδικίας ἡ γλῶσσα καθίσταται ἐν τοῖς μέλεσιν ἡμῶν, ἡ σπιλοῦσα ὅλον τὸ σῶμα καὶ φλογίζουσα τὸν τροχὸν τῆς γενέσεως καὶ φλογιζομένη ὑπὸ τῆς γεέννης.
For alle slags ville dyr og fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av mennesket.
πᾶσα γὰρ φύσις θηρίων τε καὶ πετεινῶν ἑρπετῶν τε καὶ ἐναλίων δαμάζεται καὶ δεδάμασται τῇ φύσει τῇ ἀνθρωπίνῃ·
Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et rastløst onde, full av dødelig gift.
τὴν δὲ γλῶσσαν οὐδεὶς ⸂δαμάσαι δύναται ἀνθρώπων⸃· ⸀ἀκατάστατον κακόν, μεστὴ ἰοῦ θανατηφόρου.
Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi mennesker som er skapt i Guds lignelse.
ἐν αὐτῇ εὐλογοῦμεν τὸν ⸀κύριον καὶ πατέρα, καὶ ἐν αὐτῇ καταρώμεθα τοὺς ἀνθρώπους τοὺς καθʼ ὁμοίωσιν θεοῦ γεγονότας·
Fra samme munn kommer det velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik bør det ikke være.
ἐκ τοῦ αὐτοῦ στόματος ἐξέρχεται εὐλογία καὶ κατάρα. οὐ χρή, ἀδελφοί μου, ταῦτα οὕτως γίνεσθαι.
Kan en kilde strømme med både søtt og bittert vann fra samme åpning?
μήτι ἡ πηγὴ ἐκ τῆς αὐτῆς ὀπῆς βρύει τὸ γλυκὺ καὶ τὸ πικρόν;
Mine søsken, kan et fikentre bære oliven, eller en vinranke fikener? Heller ikke kan saltvann gi søtt vann.
μὴ δύναται, ἀδελφοί μου, συκῆ ἐλαίας ποιῆσαι ἢ ἄμπελος σῦκα; ⸂οὔτε ἁλυκὸν⸃ γλυκὺ ποιῆσαι ὕδωρ.
Hvem blant dere er vis og forstandig? La den personen vise det gjennom god livsførsel, med gjerninger gjort i visdommens saktmodighet.
Τίς σοφὸς καὶ ἐπιστήμων ἐν ὑμῖν; δειξάτω ἐκ τῆς καλῆς ἀναστροφῆς τὰ ἔργα αὐτοῦ ἐν πραΰτητι σοφίας.
Men hvis dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, skal dere ikke skryte og lyve mot sannheten.
εἰ δὲ ζῆλον πικρὸν ἔχετε καὶ ἐριθείαν ἐν τῇ καρδίᾳ ὑμῶν, μὴ κατακαυχᾶσθε καὶ ψεύδεσθε κατὰ τῆς ἀληθείας.
Dette er ikke den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sjelelig og demonisk.
οὐκ ἔστιν αὕτη ἡ σοφία ἄνωθεν κατερχομένη, ἀλλὰ ἐπίγειος, ψυχική, δαιμονιώδης·
For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og all slags ond gjerning.
ὅπου γὰρ ζῆλος καὶ ἐριθεία, ἐκεῖ ἀκαταστασία καὶ πᾶν φαῦλον πρᾶγμα.
Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredelig, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og oppriktig.
ἡ δὲ ἄνωθεν σοφία πρῶτον μὲν ἁγνή ἐστιν, ἔπειτα εἰρηνική, ἐπιεικής, εὐπειθής, μεστὴ ἐλέους καὶ καρπῶν ἀγαθῶν, ⸀ἀδιάκριτος, ἀνυπόκριτος·
Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
καρπὸς ⸀δὲ δικαιοσύνης ἐν εἰρήνῃ σπείρεται τοῖς ποιοῦσιν εἰρήνην.
←→