JeremiaKapittel 24

Herren synte meg: Sjå, to korger med fiken var sette fram framfor Herrens tempel – etter at Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført bort Jekonja, son til Jojakim, kongen i Juda, og leiarane i Juda og handverkarane og smedane frå Jerusalem og teke dei til Babel.
Herren viste meg et syn: Se, to kurver med fikener var satt foran Herrens tempel. Dette var etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort Jekonja, sønn av Jojakim, Judas konge, sammen med Judas ledere, håndverkerne og smedene fra Jerusalem, og brakt dem til Babylon.
Den eine korga hadde svært gode fiken, som tidlege fiken. Den andre korga hadde svært dårlege fiken, så dårlege at dei ikkje kunne etast.
Den ene kurven hadde svært gode fikener, som tidlige fikener. Men den andre kurven hadde svært dårlige fikener, så dårlige at de ikke kunne spises.
Då sa Herren til meg: «Kva ser du, Jeremia?» Eg svara: «Fiken. Dei gode fikene er svært gode, men dei dårlege er så dårlege at dei ikkje kan etast.»
Herren sa til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Fikener. De gode fikenene er svært gode, men de dårlige er svært dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.»
Då kom Herrens ord til meg:
Da kom Herrens ord til meg:
Så seier Herren, Israels Gud: Som desse gode fikene, slik vil eg kjennast ved dei bortførte frå Juda, dei eg har sendt bort frå denne staden til kaldearlandet, til det gode.
Så sier Herren, Israels Gud: Som disse gode fikenene, slik vil jeg med velvilje kjenne igjen de bortførte fra Juda, som jeg sendte fra dette stedet til kaldeernes land, til det gode.
Eg skal halda auge med dei til det gode og føra dei tilbake til dette landet. Eg skal byggja dei opp og ikkje riva dei ned, planta dei og ikkje rykkja dei opp.
Jeg vil la mitt øye hvile på dem til det gode, og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.
Eg skal gje dei eit hjarte så dei kjenner meg, for eg er Herren. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud, for dei skal venda om til meg av heile sitt hjarte.
Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, for de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.
Men dei dårlege fikene, som er så dårlege at dei ikkje kan etast – så seier Herren – slik vil eg gjera med Sidkia, kongen i Juda, og leiarane hans, og med dei som er att i Jerusalem, både dei som blir verande i dette landet og dei som bur i Egypt.
Men de dårlige fikenene, som er så dårlige at de ikke kan spises – så sier Herren – slik vil jeg behandle Sidkia, Judas konge, og hans ledere og resten av Jerusalem som er igjen i dette landet, og dem som bor i Egypt.
Eg skal gjera dei til redsle og ulukke for alle rike på jorda, til spott og hån, til ordtak og forbanning alle stader eg driv dei bort til.
Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens kongeriker, til vanære og til et ordtak, til spott og forbannelse overalt hvor jeg driver dem hen.
Eg skal senda sverd, svolt og pest mot dei, til dei er utrydda frå det landet eg gav dei og fedrane deira.»
Jeg vil sende sverd, hungersnød og pest mot dem inntil de er utryddet fra det landet jeg ga dem og deres fedre.