FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 49

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Om Ammons born. Så seier Herren: Har ikkje Israel born? Har han ingen arving? Kvifor har då Milkom teke Gad i eige, og folket hans bur i byane deira?
Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene der?
Sjå, difor kjem det dagar, seier Herren, då eg lèt krigsrop ljoma mot Rabba i Ammon. Ho skal verta ein audsleg ruinhaug, og landsbyane hennar skal brennast opp med eld. Då skal Israel ta i eige dei som tok hans land, seier Herren.
Se, derfor kommer dager, sier Herren, da jeg lar krigsropet lyde mot Rabba i Ammon. Det skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene skal brennes med ild. Da skal Israel ta i eie dem som tok hans land, sier Herren.
Jamra deg, Hesjbon, for Ai er øydelagt! Rop høgt, de døtrer av Rabba! Kle dykk i sekkestrie, syng klagesongar og gå rastlause att og fram innanfor murane! For Milkom skal førast bort i fangenskap, prestane og hovdingane hans saman.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Skrik, Rabbas døtre! Kle dere i sekkestrie, sørg og løp omkring mellom innhegningene! For Milkom skal gå i fangenskap, hans prester og stormenn sammen med ham.
Kvifor skryter du av dalane dine? Dalen din fløymer over, du fråfalne dotter, du som stolar på skattane dine og seier: «Kven kan koma mot meg?»
Hvorfor skryter du av dine daler, av din fruktbare dal, du frafalne datter, du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
Sjå, eg sender redsle over deg, seier Herren Gud, Allhærs Gud, frå alle kantar rundt deg. De skal drivast bort, kvar sin veg, og ingen skal samla dei som flyktar.
Se, jeg bringer redsel over deg, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, fra alle kanter omkring deg. Dere skal drives bort, hver sin vei, og ingen skal samle de flyktende.
Men sidan skal eg venda lagnaden til Ammons born, seier Herren.
Men deretter vil jeg vende skjebnen for Ammons barn, sier Herren.
Om Edom. Så seier Herren, Allhærs Gud: Finst det ikkje lenger visdom i Teman? Er råd borte frå dei kloke? Er visdomen deira rotna?
Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Finnes det ikke lenger visdom i Teman? Er råd gått tapt for de forstandige? Er deres visdom blitt råtten?
Røm, snu om, gøym dykk djupt nede, de som bur i Dedan! For eg sender Esaus ulukke over han, tida då eg straffar han.
Fly, vend om, søk dypt ned for å bo, dere som bor i Dedan! For jeg bringer ulykke over Esau, når jeg straffer ham.
Om druehausterar kom til deg, ville dei ikkje lata nokre ettersankarar att? Om tjuvar kom om natta, ville dei berre øydeleggja til dei hadde nok.
Om drueplukkere kommer til deg, lar de ikke noe ligge igjen. Om tyver kommer om natten, ødelegger de så mye de vil.
Men eg har avdekt Esau, eg har blotta gøymestadene hans så han ikkje kan løyna seg. Avkomet hans er øydelagt, brørne hans og grannane hans – og han er ikkje meir.
For jeg har blottlagt Esau, avdekket hans skjulesteder, og han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, hans brødre og naboer, og han er ikke mer.
Lat dei foreldrelause dine vera att, eg skal halda dei i live. Og enkjene dine kan stola på meg.
La dine farløse være igjen, jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.
For så seier Herren: Sjå, dei som ikkje hadde fortent å drikka begeret, må drikka det. Skulle du då sleppa fri? Nei, du slepp ikkje fri, du må drikka!
For så sier Herren: Se, de som ikke fortjente å drikke begeret, må likevel drikke det. Skulle da du slippe straff? Nei, du skal ikke slippe, for du må drikke!
For ved meg sjølv har eg svore, seier Herren, at Bosra skal verta til redsle, til spott, til øydemark og til forbanning. Og alle byane der skal verta ruinar for alltid.
For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til ødemark, til spott, til ørken og til forbannelse, og alle byene der skal bli ruiner for alltid.
Eg har høyrt ei tidend frå Herren, ein bodberar er send ut til folkeslaga: Samla dykk og kom mot henne, gjer dykk klare til krig!
Et budskap har jeg hørt fra Herren, en budbærer er sendt ut blant folkene: Samle dere og dra mot henne, reis dere til krig!
For sjå, eg gjer deg liten mellom folkeslaga, forakta mellom menneske.
For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
Redsla du spreidde, har svike deg, og hovmodet i hjartet ditt, du som bur i fjellkløftene og held deg på dei høge kollane. Om du byggjer reiret ditt høgt som ørnen, skal eg støyta deg ned derifrå, seier Herren.
Din redselsfulle fremtoning har bedratt deg, ditt hjertes hovmod, du som bor i klippekløftene og holder deg fast på høyden. Om du bygger ditt rede høyt som ørnen, derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
Edom skal verta til redsle. Alle som går forbi, skal verta forfærde og blåsa hånleg over alle såra hennar.
Edom skal bli til ødemark. Alle som går forbi, skal forferde seg og hvisle over alle dets slag.
Som då Sodoma og Gomorra og grannebyane vart øydelagde, seier Herren, skal ingen bu der, ikkje noko menneske skal slå seg ned der.
Som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal slå seg ned der.
Sjå, som ei løve stig opp frå den tette skogen ved Jordan til dei grøne beitene, slik skal eg på eit augneblink jaga dei bort derifrå. Og kven eg vel ut, vil eg setja over henne. For kven er som eg? Kven kan kalla meg til rekneskap? Kven er den gjetaren som kan stå seg mot meg?
Se, som en løve stiger opp fra Jordans tette kratt mot de alltid grønne beitemarker, slik vil jeg i et øyeblikk jage dem bort derfra. Og hvem er den utvalgte jeg skal sette over det? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrde som kan stå for mitt ansikt?
Høyr difor Herrens råd, som han har lagt mot Edom, og planane hans mot dei som bur i Teman: Sanneleg, dei minste i flokken skal slepa dei bort, sanneleg, han skal øydeleggja buplassane deira.
Hør derfor Herrens plan som han har lagt mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal slepes bort, sannelig, deres beitemark skal legges øde over dem.
Ved braket av fallet deira skjelv jorda, skriket høyrest heilt til Raudehavet.
Ved lyden av deres fall skjelver jorden. Skriket høres helt til Rødehavet.
Sjå, som ein ørn stig han opp og flyg ned og breier vengene sine over Bosra. Den dagen skal hjartet til Edoms krigarar vera som hjartet til ei kvinne i barnsnaud.
Se, som en ørn stiger han opp og svever ned, og brer sine vinger ut over Bosra. Den dagen skal Edoms krigeres hjerte bli som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er til skamme, for dei har høyrt ei vond tidend. Dei forgår av uro, som havet som ikkje kan roa seg.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt et ondt budskap. De forgår av angst, som et urolig hav som ikke kan stilne.
Damaskus er kraftlaus, ho snur seg for å røma, ho er gripen av angst. Naud og verk har teke henne, som ei fødande kvinne.
Damaskus er lammet, har vendt seg til flukt, skjelving har grepet byen, angst og veer har tatt henne som en fødende kvinne.
Korleis er ho ikkje forlaten, den lovpriste byen, byen som var mi glede!
Hvorfor er den ikke forlatt, den lovpriste byen, byen som var min fryd?
Difor skal dei unge mennene hennar falla på torga, og alle krigarane skal tystnast den dagen, seier Herren, Allhærs Gud.
Derfor skal dens unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal tilintetgjøres den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
Eg skal tenna eld på muren i Damaskus, og han skal fortæra borgene til Ben-Hadad.
Jeg skal sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
Om Kedar og kongerika i Hasor, som Nebukadnesar, kongen i Babel, slo. Så seier Herren: Stå opp, drag opp mot Kedar og øydelegg folket i aust!
Om Kedar og Hasors riker, som Nebukadnesar, Babels konge, slo. Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens barn!
Telta og buskapen deira skal dei ta, teltdukar og alt utstyret deira. Kamelane skal dei føra bort. Og dei skal ropa til dei: Redsle frå alle kantar!
Deres telt og småfe skal de ta, deres teltduker og alt deres utstyr og deres kameler skal de føre bort, og de skal rope over dem: Redsel fra alle kanter!
Røm, flykt langt bort, gøym dykk djupt nede, de som bur i Hasor, seier Herren! For Nebukadnesar, kongen i Babel, har lagt planar mot dykk og tenkt ut råd mot dykk.
Fly, flykt langt bort, søk dypt ned for å bo, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babels konge, har lagt en plan mot dere og tenkt ut en tanke mot dere.
Stå opp, drag opp mot eit fredfullt folkeslag som bur trygt, seier Herren. Dei har korkje portar eller slåar, dei bur for seg sjølve.
Reis dere, dra opp mot et fredelig folk som bor trygt, sier Herren, som ikke har porter eller bom, som bor for seg selv.
Kamelane deira skal verta til rov, og den store buskapen deira til hærfang. Eg skal spreia dei som klipper hårkantane sine, til alle vindar, og frå alle kantar skal eg føra ulukke over dei, seier Herren.
Deres kameler skal bli til bytte, og deres store buskap til rov. Jeg skal spre dem til alle vinder, dem med det kuttede håret, og fra alle kanter skal jeg bringe ulykke over dem, sier Herren.
Hasor skal verta ein bustad for sjakalar, ei audsleg øydemark for alltid. Ingen skal bu der, ikkje noko menneske skal slå seg ned der.
Hasor skal bli til en bolig for sjakaler, en ødemark for alltid. Ingen skal bo der, og intet menneske skal slå seg ned der.
Herrens ord kom til profeten Jeremia om Elam, i byrjinga av regjeringstida til Sidkia, kongen i Juda:
Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam, i begynnelsen av Sidkias, Judas konges, regjeringstid. Han sa:
Så seier Herren, Allhærs Gud: Sjå, eg bryt bogen til Elam, hovudstyrken deira.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg bryter Elams bue, deres fremste styrke.
Eg sender fire vindar mot Elam frå dei fire himmelhjørna og spreier dei for alle desse vindane. Det skal ikkje vera noko folkeslag dit ikkje dei bortdrivne frå Elam kjem.
Jeg skal la fire vinder komme mot Elam fra himmelens fire hjørner. Jeg skal spre dem for alle disse vindene, og det skal ikke finnes noe folk dit Elams fordrevne ikke kommer.
Eg skal skremma Elam framfor fiendane deira og framfor dei som står dei etter livet. Eg sender ulukke over dei, min brennande vreide, seier Herren. Eg sender sverdet etter dei til eg har gjort ende på dei.
Jeg skal gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg skal bringe ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg skal sende sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
Eg set trona mi i Elam og gjer ende på kongen og hovdingane der, seier Herren.
Jeg skal sette min trone i Elam og gjøre ende på kongen og stormennene der, sier Herren.
Men i dei siste dagane skal eg venda lagnaden til Elam, seier Herren.
Men i de siste dager vil jeg vende Elams skjebne, sier Herren.
←→