JesajaKapittel 15

Bodskap om Moab: For på ei natt vart Ar i Moab øydelagt og gjort til inkje. For på ei natt vart Kir-Moab øydelagt og gjort til inkje.
Profeti om Moab: På én natt er Ar i Moab ødelagt og tilintetgjort. På én natt er Kir-Moab ødelagt og tilintetgjort.
Dei går opp til tempelet – og Dibon går opp til offerhaugane for å gråta. Over Nebo og over Medeba jamrar Moab seg. Kvart hovud er snauklypt, kvart skjegg er avskore.
De går opp til tempelet – Dibon går opp til offerhøydene for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab. Alle hodene er barbert, hvert skjegg er kuttet av.
I gatene kler dei seg i sekkestrie. På taka og på torga jamrar alle seg og bryt ut i gråt.
I gatene kler de seg i sekkestrie. På takene og på torgene jamrer alle og går ned i gråt.
Hesjbon og Eleale ropar ut, ropa deira kan høyrast heilt til Jahas. Difor skrik Moabs krigarar, dei skjelv av redsle.
Hesjbon og Elale roper høyt, stemmen deres høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans sjel skjelver i ham.
Hjarta mitt ropar for Moab. Flyktningane deira når til Soar, til Eglat-Sjelisija. For dei går gråtande opp Luhit-kleiva, og på vegen til Horonajim reiser dei klagerop over øydelegginga.
Mitt hjerte skriker for Moab. Dens flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisija. For oppover bakken til Luhit går de gråtende opp, og på veien til Horonajim hever de klagerop over ødeleggelsen.
For vatna i Nimrim blir til ørken. Graset visnar, grønska tek slutt, ikkje noko grønt finst meir.
For Nimrims vann blir til ødemark. Gresset tørker bort, plantene er borte, det finnes ikke noe grønt igjen.
Difor tek dei med seg det dei har att av eigedelar, og ber det over Pileviebekken.
Derfor bærer de med seg det overskuddet de har samlet, og det de har spart, over Pilevadien.
For klageropet går rundt heile Moabs grense. Til Eglajim når jamringa, og til Beer-Elim når jamringa.
For klageropet har omringet Moabs grense. Jamringen når til Eglajim, jamringen når til Beer-Elim.
For vatna i Dimon er fulle av blod. Ja, eg vil leggja endå meir over Dimon: ei løve mot dei som har rømt frå Moab, og mot dei som er att i landet.
For Dimons vann er fulle av blod. For jeg legger enda mer på Dimon: en løve mot dem som har unnsluppet fra Moab, og mot de gjenværende i landet.