FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 26

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Den dagen skal denne songen syngjast i Juda-landet: Vi har ein sterk by! Han set frelse til murar og voll.
På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: Vi har en sterk by! Han setter frelse som murer og voller.
Opna portane, så eit rettferdig folk kan gå inn, eit folk som held truskap.
Åpne portene, så det rettferdige folket kan komme inn, de som holder fast ved troskapen.
Den som har eit stødig sinn, tek du vare på i fullkomen fred, for han set si lit til deg.
Den som har et standhaftig sinn, bevarer du i fullkommen fred, for han stoler på deg.
Set di lit til Herren til evig tid, for Herren, HERREN, er ei evig klippe.
Stol på Herren for alltid, for i Herren, HERREN, er det en evig klippe.
Han audmjukar han, audmjukar han til jorda, støyter han ned i støvet.
For han har støtt ned dem som bor i det høye, den opphøyde byen. Han ydmyker den, ydmyker den til jorden, kaster den ned i støvet.
Føter skal trakka han ned, føtene til dei fattige, stega til dei veike.
Føtter tramper den ned – de fattiges føtter, de ringes fottrinn.
Vegen for den rettferdige er jamn. Du, Rettferdige, jamnar stigen for den rettferdige.
Den rettferdiges sti er jevn. Du som er rettferdig, jevner den rettferdiges vei.
Ja, på vegen dine dommar viser, Herre, ventar vi på deg. Etter ditt namn og ditt minne lengtar sjela vår.
Ja, på dine dommers vei, Herre, venter vi på deg. Etter ditt navn og ditt minne lengter vår sjel.
Mi sjel lengtar etter deg om natta, ja, mi ånd i mitt indre søkjer deg. For når dine dommar råkar jorda, lærer dei som bur i verda, rettferd.
Min sjel lengter etter deg om natten, ja, min ånd i mitt indre søker deg. For når dine dommer kommer over jorden, lærer verdens innbyggere rettferdighet.
Om den gudlause får nåde, lærer han ikkje rettferd. I eit land med det som er rett, gjer han urett og ser ikkje Herrens majestet.
Selv om den ugudelige vises nåde, lærer han ikke rettferdighet. I rettskaffenhetens land handler han urett og ser ikke Herrens storhet.
Lat dei sjå din brennhug for folket og bli til skamme! Ja, elden mot dine fiendar skal øyda dei!
Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke. De skal se og bli til skamme over din nidkjærhet for folket. Ja, ilden mot dine fiender skal fortære dem.
Herre, du gjev oss fred, for alt det vi har gjort, har du fullført for oss.
Herre, du vil gi oss fred, for alt det vi har gjort, har du utført for oss.
Herre, vår Gud, andre herrar enn deg har herska over oss, men deg åleine, ditt namn nemner vi.
Herre, vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men bare ditt navn bekjenner vi.
Dei døde skal ikkje leva, skuggane skal ikkje stå opp. Difor straffa du dei og øydela dei, og du sletta ut alt minne om dei.
De døde lever ikke, skygger reiser seg ikke. Derfor har du straffet og utslettet dem, og utryddet alt minne om dem.
Du har auka folket, Herre, du har auka folket og synt din herlegdom. Du har flytt alle grensene i landet langt bort.
Du har økt folket, Herre, du har økt folket og vunnet ære. Du har utvidet alle landets grenser.
Herre, i nauda søkte dei deg. Dei auste ut stille bøner då di tukt var over dei.
Herre, i nød søkte de deg. De øste ut stille bønner da din tukt rammet dem.
Som ei kvinne med barn, når ho skal føda, vrir seg og skrik i sine rier, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
Som en gravid kvinne som er nær ved å føde, vrir seg og skriker i sine smerter, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
Vi gjekk med barn, vi vrei oss, men det var som vi fødde vind. Vi vann ikkje frelse for landet, og dei som bur i verda, vart ikkje fødde.
Vi var med barn, vi vred oss, men det var som om vi fødte vind. Vi brakte ikke frelse til jorden, og verdens innbyggere falt ikke.
Dine døde skal leva, mine lik skal stå opp. Vakna og syng med glede, de som bur i støvet! For di dogg er ei dogg av lys, og jorda skal føda skuggane fram.
Dine døde skal leve, deres legemer skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For din dugg er lysets dugg, og jorden skal føde dødsrikets skygger frem.
Kom, mitt folk, gå inn i romma dine og lat att døra etter deg. Gøym deg ei lita stund til vreiden har fare over.
Gå, mitt folk, gå inn i dine rom og lukk døren etter deg. Skjul deg en liten stund til vreden er over.
For sjå, Herren går ut frå sin stad for å heimsøkja skulda til dei som bur på jorda. Jorda skal openberra blodet som er aust på henne, og ikkje lenger løyna dei som er drepne.
For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd. Jorden skal avdekke blodet som er utøst på den, og ikke lenger skjule sine drepte.
←→