JesajaKapittel 26

Den dagen skal denne songen syngjast i Juda-landet: Vi har ein sterk by! Han set frelse til murar og voll.
Opna portane, så eit rettferdig folk kan gå inn, eit folk som held truskap.
Den som har eit stødig sinn, tek du vare på i fullkomen fred, for han set si lit til deg.
Set di lit til Herren til evig tid, for Herren, HERREN, er ei evig klippe.
Han audmjukar han, audmjukar han til jorda, støyter han ned i støvet.
Føter skal trakka han ned, føtene til dei fattige, stega til dei veike.
Vegen for den rettferdige er jamn. Du, Rettferdige, jamnar stigen for den rettferdige.
Ja, på vegen dine dommar viser, Herre, ventar vi på deg. Etter ditt namn og ditt minne lengtar sjela vår.
Mi sjel lengtar etter deg om natta, ja, mi ånd i mitt indre søkjer deg. For når dine dommar råkar jorda, lærer dei som bur i verda, rettferd.
Om den gudlause får nåde, lærer han ikkje rettferd. I eit land med det som er rett, gjer han urett og ser ikkje Herrens majestet.
Lat dei sjå din brennhug for folket og bli til skamme! Ja, elden mot dine fiendar skal øyda dei!
Herre, du gjev oss fred, for alt det vi har gjort, har du fullført for oss.
Herre, vår Gud, andre herrar enn deg har herska over oss, men deg åleine, ditt namn nemner vi.
Dei døde skal ikkje leva, skuggane skal ikkje stå opp. Difor straffa du dei og øydela dei, og du sletta ut alt minne om dei.
Du har auka folket, Herre, du har auka folket og synt din herlegdom. Du har flytt alle grensene i landet langt bort.
Herre, i nauda søkte dei deg. Dei auste ut stille bøner då di tukt var over dei.
Som ei kvinne med barn, når ho skal føda, vrir seg og skrik i sine rier, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
Vi gjekk med barn, vi vrei oss, men det var som vi fødde vind. Vi vann ikkje frelse for landet, og dei som bur i verda, vart ikkje fødde.
Dine døde skal leva, mine lik skal stå opp. Vakna og syng med glede, de som bur i støvet! For di dogg er ei dogg av lys, og jorda skal føda skuggane fram.
Kom, mitt folk, gå inn i romma dine og lat att døra etter deg. Gøym deg ei lita stund til vreiden har fare over.
For sjå, Herren går ut frå sin stad for å heimsøkja skulda til dei som bur på jorda. Jorda skal openberra blodet som er aust på henne, og ikkje lenger løyna dei som er drepne.