FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 51

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Høyr på meg, de som jagar etter rettferd, de som søkjer Herren! Sjå på fjellet de vart hogge ut av, og på holet i gropa de vart gravne ut frå.
Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren! Se på klippen dere er hugget ut fra, og på brønnhullet dere ble gravd ut av.
Sjå på Abraham, far dykkar, og på Sara, som fødde dykk. For han var berre éin då eg kalla han, men eg velsigna han og gjorde han til mange.
Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere. For da jeg kalte ham, var han bare én, men jeg velsignet ham og gjorde ham til mange.
For Herren trøystar Sion, han trøystar alle ruinane hennar. Han gjer øydemarka hennar lik Eden og audsletta hennar lik Herrens hage. Glede og fryd skal finnast der, takkesong og lovsong.
For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør hennes ørken lik Eden og hennes ødemark lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.
For lov skal gå ut frå meg, og mi rettferd skal eg i eit no setja som lys for folka.
Lytt til meg, mitt folk, og hør på meg, min nasjon! For lov skal gå ut fra meg, og min rett skal jeg sette som et lys for folkene.
Mi rettferd er nær, mi frelse har gått ut, og armane mine skal døma folka. Øyane ventar på meg, og på armen min set dei si von.
Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene venter på meg, og de setter sitt håp til min arm.
Lyft augo dykkar mot himmelen, og sjå på jorda der nede! For himmelen skal løysast opp som røyk, og jorda skal slitast ut som eit klesplagg, og dei som bur der, skal døy på same vis. Men mi frelse skal vara til evig tid, og mi rettferd skal aldri forgå.
Løft øynene mot himmelen og se på jorden der nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, og jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø på samme måte. Men min frelse skal vare evig, og min rettferdighet skal aldri brytes ned.
Høyr på meg, de som kjenner rettferd, de folk som har mi lov i hjartet! Ver ikkje redde for spott frå menneske, og lat dykk ikkje skremma av hånorda deira.
Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i hjertet! Frykt ikke menneskers hån, og bli ikke forskrekket over deres spott.
For møll skal eta dei opp som eit klesplagg, og makk skal eta dei som ull. Men mi rettferd skal vara til evig tid, og mi frelse frå slekt til slekt.
For møll skal fortære dem som et klesplagg, og larver skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal vare evig, og min frelse fra slekt til slekt.
Vakna, vakna, kled deg i styrke, du Herrens arm! Vakna som i gamle dagar, i tidlegare slekter! Var det ikkje du som hogg Rahab i stykke og gjennombora draken?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm! Våkn opp som i gamle dager, i fordums slekter! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og gjennomboret dragen?
Du som gjorde havdjupet til ein veg så dei frikjøpte kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dypet, du som gjorde havets dyp til en vei så de frikjøpte kunne gå over?
Dei som Herren har løyst ut, skal venda attende og koma til Sion med jubel. Evig glede skal vera over hovudet deira. Fryd og glede skal dei oppnå, og sorg og sukk skal fly bort.
De som Herren har løst ut, skal vende tilbake og komme til Sion med jubel. Evig glede skal være over deres hoder. Fryd og glede skal de oppnå, og sorg og sukk skal flykte bort.
Eg, eg er den som trøystar dykk. Kven er du, at du fryktar døyelege menneske, menneskeborn som vert som gras?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som skal bli som gress?
Du har gløymt Herren, din skapar, han som spente ut himmelen og grunnla jorda. Du skjelv heile dagen i frykt for harmen til undertrykkjaren, når han gjer seg klar til å øydeleggja. Men kvar er no harmen til undertrykkjaren?
Du har glemt Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Hele dagen skjelver du stadig i frykt for undertrykkerens raseri, når han gjør seg klar til å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens raseri?
Snart skal den lenkebundne verta løyst. Han skal ikkje døy i fangehòlet, og han skal ikkje mangla brød.
Den bøyde fangen skal snart bli satt fri. Han skal ikke dø i fordervelsen, og han skal ikke mangle brød.
For eg er Herren din Gud, som rører opp havet så bølgjene brusar. Herren over hærskarane er namnet hans.
For jeg er Herren din Gud, som rører opp havet så bølgene bruser – Herren over hærskarene er hans navn.
Eg har lagt mine ord i din munn og løynt deg i skuggen av mi hand, for å spenna ut himmelen og grunnleggja jorda, og for å seia til Sion: Du er mitt folk.
Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å spenne ut himmelen og legge jordens grunnvoll og si til Sion: Du er mitt folk.
Vakna, vakna, reis deg, Jerusalem! Du som har drukke vreidebegeret frå Herrens hand. Begeret som får deg til å raga, har du drukke til botns.
Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd hans vredes beger, du som har tømt beruselsens beger, skålen, til siste dråpe.
Det er ingen av alle sønene ho har fødd, som leier henne. Det er ingen av alle sønene ho har fostra opp, som tek henne i handa.
Det er ingen som leder henne blant alle de barn hun har født, og ingen som holder henne i hånden blant alle de barn hun har oppfostret.
Desse to tinga har råka deg – kven har medkjensle med deg? Øydelegging og undergang, svolt og sverd – kven kan trøysta deg?
To ting har rammet deg – hvem har medlidenhet med deg? – ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem kan trøste deg?
Sønene dine har svima av og ligg ved kvart gatehjørne, som ein villokse i eit nett. Dei er fulle av Herrens vreide, av refsa frå din Gud.
Dine sønner ligger avmektige ved hvert gatehjørne, som en antilope i et nett, fulle av Herrens vrede, av din Guds trussel.
Difor, høyr dette, du lidande, du som er drukken, men ikkje av vin.
Derfor, hør dette, du elendige, du som er beruset, men ikke av vin.
Så seier din Herre, Herren, din Gud som fører saka for folket sitt: Sjå, eg tek frå di hand det begeret som får deg til å raga. Vreidebegeret mitt skal du ikkje drikka meir.
Så sier din Herre, Herren, din Gud som forsvarer sitt folk: Se, jeg tar beruselsens beger ut av din hånd, min vredes skål – du skal ikke lenger drikke av den.
Eg skal gje det i handa på dei som plaga deg, dei som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over! Og du la ryggen din som jorda, som ei gate for dei som gjekk over.
Jeg legger det i hendene på dem som plaget deg, de som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over! Og du la din rygg som jorden, som en gate for dem som gikk over den.
←→