FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 53

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis profetienMessias-profetien

Jesaja 53 er den tydeligste gammeltestamentlige profetien om Jesu lidelse og død. Skrevet ca. 700 år før Kristus, beskriver den stedfortredende soning i detalj.

1

Hvem trodde budskapet?

Hvem trodde på det vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

v.1
2

Uten skjønnhet

Han vokste opp som et skudd foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen prakt. Når vi så ham, var det ikke et utseende som kunne tiltrekke oss.

v.2
3

Foraktet

Han var foraktet og forlatt av mennesker, en smertens mann, kjent med sykdom. Han var som en vi skjuler ansiktet for, foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.

v.3
4

Bar våre sykdommer

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.

v.4
5

Såret for våre lovbrudd

Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.

v.5
6

Som villfarne sauer

Vi gikk alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot vår alles skyld ramme ham.

v.6
7

Som et lam

Han ble mishandlet, og han ydmyket seg og åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.

v.7
8

Tatt bort

Ved tvang og dom ble han tatt bort. Hvem i hans generasjon tenkte over at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks overtredelse?

v.8
9

Grav med de rike

Man ga ham en grav blant de ugudelige, og hos en rik var han i sin død, selv om han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i hans munn.

v.9
10

Herrens vilje

Men det behaget Herren å knuse ham og la ham lide. Når hans sjel bringer et skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd.

v.10
11

Skal se frukt

Etter sin sjels lidelse skal han se lys og bli mettet. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange, og deres synder skal han bære.

v.11
12

Bar manges synd

Derfor vil jeg gi ham del med de mange, og med de mektige skal han dele bytte, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtrederne.

v.12
Kven trudde bodskapen vår? Og for kven vart armen til Herren openberra?
Hvem trodde på det vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
Han voks opp som ein spire framfor han, som ei rot or ei turr jord. Han hadde ingen skapnad eller herlegdom, ikkje noko utsjånad som fekk oss til å ønskja han.
Han vokste opp som et skudd foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen prakt. Når vi så ham, var det ikke et utseende som kunne tiltrekke oss.
Han var forakta og avvist av menneske, ein mann full av smerte og kjend med sjukdom. Han var som ein folk skjuler andletet for, forakta, og vi rekna han ikkje for noko.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en smertens mann, kjent med sykdom. Han var som en vi skjuler ansiktet for, foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Sanneleg, det var våre sjukdomar han bar, og våre smerter tok han på seg. Men vi rekna han som ramma, slegen av Gud og plaga.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men han vart gjennombora for våre brot, knust for våre synder. Straffa som gav oss fred, låg på han, og ved hans sår har vi fått lækjedom.
Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som sauer, kvar ein vende seg til sin eigen veg. Men Herren la på han syndeskylda til oss alle.
Vi gikk alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot vår alles skyld ramme ham.
Han vart mishandla, og han audmjuka seg og opna ikkje munnen sin. Som eit lam som blir ført til slakting, og som ein sau som teier framfor dei som klipper henne, slik opna han ikkje munnen sin.
Han ble mishandlet, og han ydmyket seg og åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Ved tvang og dom vart han teken bort. Og kven i hans generasjon tenkte på at han vart riven bort frå dei levande sitt land? For brotet til folket mitt vart han ramma.
Ved tvang og dom ble han tatt bort. Hvem i hans generasjon tenkte over at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks overtredelse?
Han fekk si grav hos dei gudlause, og hos ein rik mann i sin død, endå han ikkje hadde gjort urett og det ikkje var svik i munnen hans.
Man ga ham en grav blant de ugudelige, og hos en rik var han i sin død, selv om han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i hans munn.
Men det behaga Herren å knusa han; han la sjukdom på han. Når du gjer livet hans til eit skuldoffer, skal han sjå etterkomarar og leva lenge, og Herrens vilje skal lukkast ved hans hand.
Men det behaget Herren å knuse ham og la ham lide. Når hans sjel bringer et skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd.
Etter si sjels møde skal han sjå lys og bli metta. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, tenaren min, rettferdiggjera dei mange, og deira synder skal han bera.
Etter sin sjels lidelse skal han se lys og bli mettet. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange, og deres synder skal han bære.
Difor vil eg gje han del med dei mange, og med dei mektige skal han dela byte, fordi han tømde si sjel til døden og vart rekna blant brotsmenner. Men han bar synda til mange og gjekk i forbøn for brotsmenner.
Derfor vil jeg gi ham del med de mange, og med de mektige skal han dele bytte, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtrederne.
←→