FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Lat meg syngja for min kjære, ein kjærleikssong om vingarden hans. Min kjære hadde ein vingard på ei fruktbar høgd.
La meg synge for min elskede, en sang om min kjære og hans vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
Han grov han opp og reinsa bort steinane, og planta edle vintre der. Han bygde eit vakttårn midt i han og hogg ut ei vinpresse. Han venta at han skulle bera gode druer, men han bar berre ville, sure druer.
Han gravde den opp og rensket bort steinene, og plantet edle vinranker. Han bygde et vakttårn midt i den og hogde også ut en vinpresse. Han ventet at den skulle gi gode druer, men den ga bare ville, sure druer.
Og no, de som bur i Jerusalem og de menn i Juda, døm mellom meg og vingarden min!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Kva meir kunne gjerast for vingarden min som eg ikkje alt har gjort? Kvifor venta eg gode druer, men han bar berre ville, sure druer?
Hva mer kunne gjøres for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle gi gode druer, når den bare ga ville, sure druer?
No vil eg fortelja dykk kva eg vil gjera med vingarden min: Eg vil ta bort gjerdet hans, så han blir øydelagd. Eg vil riva ned muren hans, så han blir nedtrakka.
Nå vil jeg fortelle dere hva jeg skal gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne gjerdet, så den blir nedbeitet. Jeg vil rive ned muren, så den blir tråkket ned.
Eg vil påby skyene at dei ikkje skal lata regn falla på han.
Jeg vil legge den øde. Den skal ikke beskjæres og ikke hakkes, men torner og tistler skal vokse opp. Og jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den.
Han venta rett, men sjå, det vart blodsutgyting! Han venta rettferd, men sjå, det vart skrik!
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans kjære planting. Han ventet rett, men se, det ble urett! Han ventet rettferd, men hør, det ble skrik!
Ve dykk som legg hus til hus og mark til mark, til det ikkje finst rom att, og de bur åleine midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere blir boende alene midt i landet!
I øyra mine høyrde eg Herren over hærskarane seia: Sanneleg, mange hus skal bli øyde, store og fine hus skal stå tomme.
Herren, hærskarenes Gud, har talt i mine ører: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre hus skal stå uten beboer.
For ti mål med vinmark skal berre gje eitt bat, og ein homer såkorn skal berre gje ein efa.
For ti mål vingård skal bare gi én bat vin, og en homer såkorn skal bare gi en efa korn.
Ve dykk som står tidleg opp om morgonen for å jaga etter sterk drikk, som sit oppe til seint om kvelden medan vinen set dykk i brann!
Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, og som sitter sent om kvelden mens vinen setter dem i brann!
Lyrer og harper, trommer og fløyter og vin er på gjesteboda deira, men på Herrens gjerning ser dei ikkje, og det hendene hans gjer, legg dei ikkje merke til.
De har harpe og lyre, tamburin og fløyte og vin i sine fester, men Herrens gjerning ser de ikke, og hans henders verk legger de ikke merke til.
Difor må folket mitt gå i utlegd fordi det manglar kunnskap. Dei gjæve i folket døyr av svolt, og mengda tørstar.
Derfor skal mitt folk føres bort i fangenskap fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn skal lide sult, og folkemengden skal tørste.
Difor sperra dødsriket opp svelgen og opna gapet utan grense. Dit fer prakt og larm og ståk, og dei som jublar.
Derfor utvider dødsriket sitt svelg og åpner sitt gap uten grense. Dit skal byens prakt og dens larmende mengde fare ned, sammen med dem som jubler i den.
Mennesket blir bøygd ned, og mannen blir audmjuka, og auga til dei stolte blir audmjuka.
Mennesket blir bøyd ned, og mannen ydmyket, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
Men Herren over hærskarane blir opphøgd ved domen, og den heilage Gud viser seg heilag ved rettferd.
Men Herren, hærskarenes Gud, skal bli opphøyet ved dommen, og den hellige Gud skal vise seg hellig ved rettferdighet.
Då skal lam beita som på si eiga mark, og framande skal eta på dei øydelagde markene til dei rike.
Da skal lam beite som på sine egne beitemarker, og fremmede skal livnære seg blant ruinene etter de velstående.
Ve dykk som dreg på misgjerning med løgnsnorer og på synd som med vognreip!
Ve dem som drar misgjerningen etter seg med løgnens tau, og synden som med vognrep!
Dei som seier: «Lat han skunda seg, lat han gjera verket sitt fort, så vi kan sjå det! Lat planen til Israels Heilage koma nær og skje, så vi kan kjenna han!»
De som sier: La ham skynde seg, la ham gjøre sitt verk fort, så vi kan se det! La Israels Helliges råd komme nær og skje, så vi kan kjenne det!
Ve dykk som kallar det vonde godt og det gode vondt, som gjer mørker til lys og lys til mørker, som gjer beiskt til søtt og søtt til beiskt!
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
Ve dykk som er vise i eigne auge og kloke i eigne tankar!
Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige for seg selv!
Ve dykk som er heltar i å drikka vin, og meistrar i å blanda sterk drikk!
Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk!
Ve dykk som frikjenner den skuldige for muter, og tek frå den rettferdige retten hans!
De som frikjenner den skyldige for bestikkelsers skyld og tar fra den rettferdige hans rett!
Difor, liksom eldtunga sluker halm og tørt gras søkk saman i logen, slik skal rota deira rotna og blomen deira fyka bort som støv. For dei har vraka lova til Herren over hærskarane og forakta ordet frå Israels Heilage.
Derfor, som ildens tunge fortærer halm og tørt gress synker sammen i flammen, slik skal deres rot bli til råttenskap og deres blomst fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds, lov og foraktet Israels Helliges ord.
Difor loga Herrens vreide mot folket hans. Han rette ut handa si mot dei og slo dei, så fjella skalv. Lika deira låg som søppel midt i gatene. Trass i alt dette har vreiden hans ikkje lagt seg, og handa hans er framleis utrekt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk. Han rekker ut sin hånd mot dem og slår dem, så fjellene skjelver, og deres lik ligger som avfall midt på gatene. Tross alt dette har hans vrede ikke lagt seg, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Han reiser eit banner for folkeslag langt borte, han plystrar på dei frå enden av jorda. Sjå, dei kjem snøgt og lett!
Han reiser et banner for folkeslagene langt borte og plystrer på dem fra jordens ende. Og se, de kommer hastig og fort!
Ingen er trøytt, ingen snublar blant dei. Ingen slumrar, ingen søv. Beltet rundt hofta losnar ikkje, og sandalreima rivnar ikkje.
Ingen av dem er trett, ingen snubler. Ingen slumrer, ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og sandalremmen ryker ikke.
Pilene deira er kvasse, og alle bogane deira er spente. Hovane på hestane deira er som flint, og hjula deira som ein kvervelvind.
Deres piler er skarpe, og alle deres buer er spent. Hestenes hover er som flint, og hjulene som en virvelvind.
Brølet deira er som ei løvinne. Dei brølar som unge løver, dei knurrar og grip byttet og ber det bort, og ingen kan frelsa.
Deres brøl er som løvens. De brøler som unge løver, de knurrer og griper byttet og bærer det bort, og ingen kan redde det.
Den dagen skal det brusa over dei som havet brusar. Ser ein ut over landet, sjå, då er det mørker og naud, og lyset er formørka av skyene.
På den dagen skal det bruse over dem som havets brusen. Og ser man ut over landet, se, da er det mørke og trengsel, og lyset er formørket av skyene.
←→